Tid for noe nytt: Bootyshaking!

Nå har jeg meldt meg på noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle melde meg på. Twerkekurs. 

Så kan man spørre seg; hva skal man med det? Svaret er såre enkelt: ha det sykt moro! Hvorfor ikke tråkke ut av komfortsonen for å lære seg noe helt nytt? Nytt for meg vel og merke. Det er sassy, krevende og helt sikkert litt kleint. Men. Det er i regi av Silje Mariela og sammen med de mest fantastiske jentene jeg trener sammen med. I en alder fra 20 og noe til 50. En gjeng med spreke, frekke damer som vet hva det innebærer å ha det moro og som, til tross for at det er rumpa vi skal riste, vet hvordan man ler med magen. Til tross for at det ikke finner sted før i desember, så gleder jeg meg noe helt sinnsykt! 



Har du lyst til å ta del i denne herligheten kan du kontakte Silje Mariela. Kontaktinfo står i bloggen hennes her.

Sjekk ut Silje! Sassyyyy!

 
Ja, altså, det er en video - så klikk deg inn på IG og slå deg løs.

I det store og det hele er det herlig å ha ting som dette å se fram til. Det trenger jeg nå. Nå er det ikke lenge igjen før jeg reiser til Miami, jeg snuser på nytt treningsprogram og i desember dette kurset som jeg er sikker på ikke kommer til å bli mitt siste! Men først så går turen til Hønefoss for en kveld fylt med god musikk. Jeg skal nemlig få være groupie på privat jammekveld. Ja, faktisk. Jeg ser fram til en kveld fylt av musikk og det skal bli deilig å tilbringe kvelden med mennesker jeg er glad i og å gjøre meg nye bekjentskaper. Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å dokumentere av denne kvelden, men jeg har altså planer om å snike med meg kameraet mitt.. Så får vi se om det blir konfiskert eller om jeg får lov til å fyre løs.



 

Med det ønsker jeg deg en strålende fredag. Ikke la regnet hindre deg, det skyller bare vekk uønsket gammelt støv. Og selv om det kan være litt frustrerende innimellom så kan jeg love deg at det er godt for sjelen.


 

x Rebecca

 

Etterpåklokskapens ånd.

I løpet av en livstid kommer vi ansikt til ansikt med hendelser og situasjoner vi i øyeblikket ikke håndterer slik som vi etterpå skulle ønske vi hadde gjort. Å være etterpåklok er et syndrom vi alle lider av i en eller annen forstand - en eller annen gang, gjerne flere ganger i livet.

kan vi sitte der i ettertid og se på alle mulige måter vi kunne gjort ting annerledes på. Hjelper det? I noen tilfeller kan vi ta med oss en dyrbar lærdom. I andre tilfeller er det særdeles lite produktivt. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg for øyeblikket befinner meg i en situasjon hvor noens etterpåklokskap hjemsøker meg. Ikke fordi at noe kunne vært gjort annerledes, men fordi dette vesenets etterpåklokskap smitter andre i min nære krets. Det har seg slik at disse menneskene på et eller annet tidspunkt, når alt kommer for dage - og det gjør det en vakker dag - kommer til å sitte etterpåkloke selv. Og den dagen vil det være for sent. Det er nå jeg trenger deg. Ikke når du en gang i framtiden innser at det du trodde var feil. At det bildet som ble malt for deg var en illusjon. At tingens tilstand ikke er i nærheten av hva de utgir seg for å være. Da har jeg gått videre. Kanskje har jeg nye nære, mest sannsynlig sitter jeg med de som i dag ikke spiser ut av hånden på Dolos. Kanskje er det den dagen Dolos oppnår selvinnsikt, kanskje er det den dagen de oppdager hvem Dolos er av egne erfaringer.

Det er helt klart enkelt å la seg forføre, spesielt av en som kan kunsten. Spesielt når motparten ikke taler sin sak. Men. Når kortene legges på bordet og klarhet fremdeles er et lysår unna, da vet jeg rett og slett ikke om det finnes håp. Det er sørgelig. Forferdelig sørgelig. Men en dag, med tid, vil det gå over. Og den dagen, i likhet med situasjonen med Dolos, vil det være for sent. For sent for gjenforenelse. Et tapt vennskap. Så kan man spørre seg, hvem er det som egentlig taper i denne situasjonen? En venn sa noen kloke ord til meg, han fortalte meg at sannheten kommer fram og at inntil da må jeg ta vare på meg og la tingene gå sin gang, det vil rydde seg selv og jeg vil stå sterkere sammen med de som faktisk bryr seg og som betyr noe. Og det er akkurat det jeg gjør. Til tross for at det ikke går smertefritt for seg. Å være etterpåklok er noe jeg til en hver tid forsøker å unngå, for til tross for mitt spontane vesen, så dveler jeg lenge ved ting. Til tider er jeg kanskje en smule for tålmodig. Noe som gjør at det smeller. Det har jeg lært nå - i etterpåklokskapens navn. Og det er noe jeg kommer til å jobbe med i fremtiden. Ikke å slutte å være spontan eller det å være tålmodig, men at jeg merker meg hvor grensen går. Slik lærer jeg av mine feil. Og med det er jeg en erfaring rikere. En klarhet rikere. Og rikere i det hele fordi jeg nå vet hva og hvem jeg kan stole på har ryggen min og ikke minst hele meg på mitt mest sårbare.  



x Rebecca
 

Livet.

Hallo du. Ja, jeg lever. Nei, jeg har ikke sluttet å blogge. Jeg måtte rett og slett ta en pause. Ikke fordi blogging nødvendigvis er så tøft, men fordi noen ganger så kommer livet i veien. Ja, altså, i løpet av en livstid opplever vi til tider noen større endringer. Den siste tiden har vært slik for meg. 

Uten å gå inn med alle detaljer kan jeg si at de aller fleste store, trygge tingene ble snudd på hodet. En dør ble lukket og en ny åpnet og jeg har de siste par månedene forsøkt å justere meg til mitt nye liv. Det har tatt en del tid og det har vært mange tanker som har opptatt meg. Som har tatt fra meg lysten til å dele. Som har slitt meg ut slik at de normale dagligdagse tingene jeg holder på med har blitt satt til side. Jeg måtte også dessverre gi meg med fighterdiet konkurransen, men jeg tar det opp igjen på et senere tidspunkt. Akkurat nå fokuserer jeg som sagt på en del andre ting og jeg har en fantastisk Miami tur som nærmer seg med stormskritt. Så. Alt til sin tid. 

I starten stresset jeg forferdelig med at jeg ikke fikk endene til å møtes. Altså at jeg ikke klarte å henge med ang trening, kosthold, instagram og blogging. Jeg har med litt tid akseptert at det er sånn det blir noen ganger og at det ikke er noe poeng i å dele når jeg faktisk ikke vet forskjell på opp og ned. Fokuset har, og med god grunn, ligget andre steder og det er helt riktig at det skal det også. Sakte men sikkert trer jeg tilbake mot min gamle livsstil, men det kan ta noe tid. Og om det vil være like sentrumsnært som tidligere vet jeg ikke enda. Veien blir til mens jeg går. Det er helt ok. 

Jeg vet jeg har skrevet flere innlegg tidligere om aksept. Aksept for tingenes tilstand. Og selv når alt blir snudd på hodet, står jeg for at aksept er det viktigste verktøyet vi har til å fordøye ting. Hva vi velger å gjøre videre i forhold til den situasjonen vi står i, med akspet, er opp til oss. Jeg vil påpeke, nok en gang, at det å akseptere noe ikke er synonymt med at man er tilfreds med hvordan det er. Men det gir et godt grunnlag for å utvikle seg videre og sette nye mål uten at grunnmuren raser sammen ved en senere anledning. Og der er jeg nå. Så ha litt tålmodighet med meg. Så skal jeg fortsette å dele mine ilandsproblemer og raseriutbrudd med deg. Og ikke minst ferieturer og trening. 

Takk for oppmerksomheten. Jeg ønsker deg en strålende lørdag. 

 



 

x Rebecca 

Mitt lille land


God kveld i stuen! Jeg bryter et par ukers stillhet her. Sannheten er at jeg ikke har orket å blogge og har generelt hatt vondt i viljen. Men nå. Etter en uke fri, en rekke utskeielser og frisk nordnorsk luft så har jeg så lyst å dele noen av verdens under med deg. 

Jeg befinner meg for øyeblikket i Henningsvær og det er så utrolig vakkert her. Jeg reiste til Harstad fredag og har hatt et par dager i bestemors hage med bestemors mat <3 Søndagen gikk turen hit og i dag, til tross for pissregn, har nysgjerrigheten blitt tilfredsstilt gjennom å utforske Lofoten videre. Vi har et så magisk land at jeg har ikke ord. Jeg mener alle bør reise mer i sitt eget land. Norge har vanvittig mye bra å by på, både av natur og mat. Bare se på dette...

























Det er ikke bare naturen som er vill, mystisk og eksotisk. I går slo jeg på stortromma etter nok et deilig firskemåltid og klinte til med tyttebær pannacotta med brunostkrem. Ja. Brunost krem. Fy søren så godt det var!

I morgen er siste dagen her i Lofoten før turen går tilbake til Harstad. Hva spennende jeg tar meg til avhenger en del av været. Jeg lover også at jeg skal blogge om fighterdiet, fremgang, utskeielser og utfordringene jeg har hatt med viljen de siste ukene i ett eget innlegg. Ha litt tålmodighet med meg.

Enn så lenge ønkser jeg deg en strålende mandagskveld her fra hotellsengen hvor jeg sitter iført ullsokker og ullgenser med et smil om munnen.

x Rebecca

#Lofoten #Norge #ferie #friluft #reise

 

Selvmotsigelser og forsvarsmekanismer

Ja. Vi alle har dem. Enten ovenfor oss selv eller ovenfor andre. Det springer ut av ideen om hvordan vi oppfatter oss selv og våre forventninger til oss selv/andre har til oss. Når vi ikke klarer å møte disse forventningene skjer det noe spennende inni hodet vårt. 

Jeg vil starte med mine egne, for jeg befinner meg på et sted i dag hvor jeg har overflod av dem. Forsvarsmekanismer that is. Det startet med at jeg tittet meg i speilet og sammenlignet meg med noen andre. Ja, for la meg være ærlig - jeg gjør det i blant til tross for jeg forsøker å unngå det som pesten. Enda kan disse tankene oppstå når jeg sammenligner meg selv med meg selv også. For dagens forsvar går ut på: jeg er jo så liten. Jeg er ikke laget for å legge pålegg muskler. Det er fysisk umulig for meg å se ut som en fitnessmodell. Uansett hva jeg gjør. Det bare er sånn. Vel. Det er der jeg må finne sannheten og gi meg selv en real bitchslap. Det er klart jeg kan, men er jeg villig til å legge ned arbeidet? Det er mye jobb. Orker jeg det? Istedet for å stille meg dette spørsmålet roter hodet mitt altså fram alle verdens rare unnskyldninger for hvorfor dette ikke er tingenes tilstand. Jeg må ta meg selv i det med gjevne mellomrom. Jeg tror jo mer ærlig man er med seg selv, jo lettere finner man svaret på de virkelige sanne spørsmålene. Nei, jeg gir meg ikke, men frykten for at jeg ikke skal klare den utfordringen jeg har begitt meg ut på er selvfølgelig tilstede. Det er skremmende

Med det i bakhodet må jeg faktisk bare få ut en frustrasjon som har ligget her og ulmet hos meg. Hvordan i h*lvette har det seg slik at noen mennesker i bransjen kan ta seg friheten til å pisse på folk som legger ned dette arbeidet med selvmotsigelser? "Jeg er bra nok som jeg er. Du er bra nok som du er. Det er inget mål å se fit ut" for å så kline til med å forsøke å selge deg PT-timer og ramse opp unnskyldning etter unnskyldning for hvorfor de selv ikke er superfit. Hadde det vært tilfellet så hadde ikke behovet for å til stadighet påpeke og unnskylde vært til stede! Hallo. Jobben din eksisterer fordi folk vil være den beste utgaven av seg selv. Det er klart at 90% av årsaken er overfladisk! Alle vil se bra ut. Jeg kjenner ingen som vil føle seg stygg. Seriøst. Hvorfor legger man ned masse penger i noe dersom man er bra nok som man er? Ja, jeg vet det er trendy å si at det for helsens skyld - og i noen tilfeller så er det selvfølgelig det. I noen tilfeller er det hobby, sport og andre ting også. Men i ekstremt overveldende mange tilfeller så er det fordi man har lyst å se bra ut. Man vil være idealet.Og du må gjerne fornekte dette for deg selv, men det hjelper deg ikke. Det hjelper hvertfall ikke at treneren din bruker unnskyldninger og lærer det videre til deg og sine andre kunder når sannheten er at det er pisshardt arbeid. Både med trening og med kosthold. Det er ikke for å ta motet fra noen, men det er ikke enkelt. Hadde det vært enkelt hadde vi alle spradet rundt i små bikinier med en kropp som Paige Hathaway. Er det slik? Nei. Mon tro hvorfor det.. Ikke la deg lure. Jeg er regelrett dritt lei av folk som må poengtere at de er fornøyd med overvekten sin, ditt og datt. Jo - er du det så fint for deg, men hvorfor må du fortelle det til meg hver eneste dag? Det jeg sitter igjen med er at vedkomne må ha lav selvtillit og bry seg ekstemt mye om hva andre tenker om seg. Hvorfor ellers ha et så ekstremt behov for å fremme sine unnskyldninger? Hvis ønsket ditt er aksept, så starter det hos deg. Ikke hos andre. Og det hjelper ikke å late som. Fake it til you make it er faktisk ikke en god greie. Ta heller tak i problemene istedet for å late som de ikke eksisterer. Og vær ærlig. Personlig setter jeg mer pris på mennesker som sier ting som de er, fitness er hardt, innrøm det så kanskje jeg velger deg som min fremtidig trener. Det krever noe av oss. Som Pauline sier: en fitnesskropp kan ikke kjøpes. Den må jobbes for. Og sånn er det. Er du ikke villig til å legge ned jobben, nei greit, men ikke prøv å overbevis meg om at du er fornøyd der du er etterfulgt av masse forsvar for å så forsøke å selge meg treningstimer.


 

Sånn.

Over og ut.

x Rebecca

 

#fitness #diett #trening #styrketrening #kroppspress #sannheten #dagensvisom

Oppdatering

Hei. Jeg må bare beklage at jeg har vært inaktiv her de siste dagene. Det er en del ting som skjer som gjør at jeg ikke får til alt jeg ønsker. 

Det har vært, til tross for at jeg ikke ønsker å innrømme dette for meg selv, en ganske stor omstilling å starte denne utfordringen. For det første sliter jeg med å få i meg all maten. Jeg forsøker å ikke stresse så fælt med det og heller gjøre så godt jeg kan, men fordi jeg går glipp av en del viktige karbohydrater er jeg veldig fjern. Hukommelsen min virker ikke. Jeg har mistet 1kg på noen dager og freaket ut her tidligere i dag under målingen min. Samtidig har jeg bestemt meg for å stole på prosessen og jeg er sikker på at det kommer til å snu og at dette går bra. Rent overfladisk (les fysisk) responderer kroppen bra. Jeg klarer å kjøre tungt på trening og å kjøre meg helt ut. Jeg elsker øktene til tross for at jeg tror kroppsdelene mine skal ramle av. 



Med det sagt, så kan jeg fortelle deg at jeg er helt vrak i underkroppen etter lørdagen. Jeg måtte faktisk be folk gå rundt meg i trappen på jobb i dag fordi det gikk så sakte. Jeg har virkelig gangsperre. Jeg håper bare jeg er myk nok til onsdag når legday2 skal kjøres i gang - og at dette går seg til. Jeg ønsker virkelig ikke å leve med kronisk gangsperre. Jeg klarer ikke ta på meg sokker. R.I.P legz. 

Etter dagens ryggøkt var jeg faktisk så utkjørt at jeg sov en 3 timers blund. Jeg er sliten. Men vet du hva? Jeg våkner hver dag med nytt mot og åpne armer. Og jeg lever . Jeg planlegger det som planlegges kan, resten tar jeg i nuet. Onsdag er det nye formbiler og selv om det mest sannsynlig har skjedd lite synlig, blir det spennende å se formbildene uke for uke framover. 

Det var dagens oppdatering. Ha en fin kveld.

x Rebecca 

 

#trening #fitness #fighterdiet #diett #styrketening

 

Legday from hell.

Jeg har ikke ord som beskriver dagens økt. Det var brutalt. Rett og slett brutalt. 

Jeg visste at fighterdiet var hardcore. Men. Man forstår det ikke før man faktisk gjennomfører treningsøktene. Først var jeg litt bekymret over at det kun var to benøkter i uka. Nå er jeg veldig glad for at det "bare" er to benøkter i uka. Jeg er faktisk vanvittig stolt og fornøyd med at jeg i det hele tatt klarte å gjennomføre økten. Mot slutten hadde jeg tidenes krig inne i hodet om hva jeg orket og ikke orket. Argumenter for at jeg allerede hadde gjort en god nok innsats og kunne sløyfe resten. Takket være viljestyrke og støtte fra Marte fikk den indre latsabben spise ordene sine! Bare det er en seier i seg selv. Jeg kan dele såpass at etter en utfordrende oppvarming var det 10x10 med knebøy som stod på agendaen, etterfulgt av mange mange sett og repetisjoner av tunge og kravstore ettbeinsøvelser. Faktisk så sviktet knærne mine under på meg på et tidspunkt, men vet du hva? Det er jeg som er herre over min kropp, ikke omvendt! Blir det ikke pakket på med muskelmasse i disse beina nå, så blir det aldri det.. Uansett lovet jeg dere trofaste instagramfølgere et bildedryss av noen utvalgte øvelser og det skal dere få her ;) 



















Marte klarte ikke å dy seg og måtte dokumentere mitt sammenbrudd på snap. Du kan forresten følge Teamapekatt på snap for en god blanding av treningssnaps fra jentene! Jeg har vurdert å legge ut litt videoer her på bloggen, men har ikke helt tatt stilling til om jeg ser noe poeng med det. Enn så lenge så ligger det videoer ute på min instagram. Du kan klikke på IG ikonet til høyre ----->  for å komme til min instagram. 
 
Jeg var og er helt vrak etter den økta. Og du vet hva de sier... At du ikke har trent hardt nok dersom du ser ut som en prima ballerina når du er ferdig med økta di.. Vel...
 


Jeg sovnet på sofaen i det jeg kom hjem og våknet opp med behov for både rullestol og hjemmehjelp. Det er ikke bare at beina har begynt å stivne, nei, jeg er så støl i legger, skuldre og armer fra i går og for i gårs. Jeg er ganske lykkelig over hviledagen som kommer i morgen. Den trenger jeg! Dog ser jeg allerede fram til en ny uke med fighterdiet. Det er utrolig deilig å utføre et nytt og annerledes konsept enn hva jeg er vandt til. Og dette har jeg troen på skal bli bra - til tross for at jeg kommer til å krangle en del med meg selv underveis. 
 
Nå konsumerer jeg middag til en zombiekomedie her og ber til universets sterke krefter om at jeg ikke trenger rullestol i morgen. Jeg ønsker deg en herlig lørdagskveld!
 
x Rebecca
 
 


 

Første FD økt gjennomført!

Troen på at mandag er den magiske dagen har aldri klistret seg hos meg. Jeg mener at man bør starte den reisen man ønsker umiddelbart. Hvorfor utsette målet ditt? Så ja, i dag har jeg trent første treningsøkt fra den nye planen.

Det var skuldre og mage som stod på agendaen og jeg satte fart til OPC for å treffe Marte. Snilleste hadde med to liter eggehvite til meg. Takk, pusekatt! :-* Det kommer godt med til frokostene mine. Hva det gjelder av treningen må bare si at jeg syntes oppvarmingen var tung nok - Burpees. Øvelsen fra satan selv. I det postive aspektet er det faktisk mye lettere nå enn for to år siden, som var sist jeg utførte en sånn jævel. Tyve stykker på rappen gikk greit til tross for at jeg peset som en hund. Selve økten tok ca to timer og jeg trodde både skuldrene og magen skulle falle av kroppen min til slutt. Så. Jeg fikk jobbet godt med både skuldrene og magen for å si det sånn!



Jeg kan som sagt ikke skrible i vei om detaljene rundt planen, men noen av øvelsene jeg trente var: skulderpress, sidehev, foroverlent sidehev, situps og hoftehev.















Etterpå ble det litt mat på gressmatta sammen med Matte Apekatt. Jeg har vært mett i hele dag av frokosten min - som jeg brukte tre runder på å få i meg. Derfor ble jeg veldig overrasket over at jeg var helt hul innvendig i det jeg kom hjem! Satte like gjerne i gang med å lage middag: Kalkun med grønnsaker. Og det er så mye grønnsaker. Jeg hadde faktisk ikke nok, så jeg brukte opp det jeg hadde og må nok en gang rane Meny. Og til tross for det, så sitter jeg her nå og venter på at maten skal synke litt så jeg får plass til resten. Og da har jeg en middag og snacks å få i meg også før jeg legger meg. Tror ikke jeg kommer meg i seng før i morgen. Haha. Nei, jeg får ta ned det jeg klarer. Det justerer seg og går seg til etterhvert. Patience is key. Maten både smaker og ser syyyyyykt godt ut!

 





Nommenom. Smaker helt himmelsk. 

Nå må jeg reise meg opp og bevege meg så maten flytter på seg og denne foodbabyen går vekk. 



I´ll leave you with that.... 

 

x Rebecca 

 

#trening #diett #fighterdiet #fitness #styrketrening #mat 

E-boken er her!

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si annet enn.. WRÆÆ. Jeg har stirret inn i skjermen i typ ti minutter for å finne en åpning, men whattahell. Jeg har nå skumlest gjennom livet mitt de neste 12 ukene. Og.. WRÆÆ. 

Nå sitter jeg her med mitt første Fighterdiet måltid som består av havgregryn, egg, eggehviter og mandler. Mens jeg spiser lurer jeg på hvordan alt dette skal få plass i den lille magen min... Smaken er ikke så værst. Eggene gjør den ganske kremete og jeg har dynket den i kanel. - Og med kaffe blir alt bra så tidlig på morran. Jeg tenkte uansett at jeg skulle lufte litt tanker rundt treningsplanen og dietten. Så here goes!  



Treningsplanen.. Det kommer til å gå med en hel del tid på gymmen. Jeg trodde jeg brukte mye tid fra før, men jeg ser jo også at pausene her skal times. Jeg er veeeeldig flink til å ta pauser, så det kan hende jeg overrasker meg selv med hvor effektiv jeg egentlig kan være. Jeg er også godt vandt med å trene mange sett og repetisjoner, men dette her er faktisk helt vilt. Og det bare eskalerer utover. Det blit nytt for meg, men jeg skal søren meg klare det! La meg være ærlig, jeg elsker jo å være på trening. Så det skal gå fint. Inndelingen er er slik: 1. Rygg 2. Bryst og mage 3. Ben og rumpe 4. Skuldre og mage 5. Armer og legger 6. Ben og rumpe 7. Hviledag/cardio. Det er delt inn i 3 perioder med 1 uke av i midten. Det blir en ny måte for meg å trene på og jeg ser frem til å tråkke ut av komfortsonen. Jeg vil jo gjerne trene alt samtidig hele tiden. Så her må jeg ta i bruk tålmodigheten. 

Dietten inneholder færre måltider enn jeg trodde, men hel sinnsyke mengder grønnsaker. Så. Jeg skal ikke gå sulten hvertfall. I tillegg er det jevnlige refeed days med helt ville tilstander. Planen består av tre hovedmåltider og disse er ganske massive. Det er mulig jeg må dele de opp litt denne første perioden, jeg som sliter med foodbaby fra før. Jeg ser det bare for meg "Rebecca, har ikke du startet på fighteridet? Men.. Du er jo gravid?" .....Hah. Den foodbabyen skal bli en sixpack da. Så det så! 

Nå har jeg kommet gjennom ca 1/4 av den havregrøten og er stappmett, så pakker resten i en boks og tar den med meg på jobb. Vi ses på OPC i ettermiddag, dere som er der :) 


 

Ha en finfin torsdag! 

x Rebecca 

 

#diett #fitness #fighterdiet #trening #styrketrening #mat 

Taler til sjelen

Noen ganger i livet så kommer man over ord, bilder og/eller musikk som treffer rett i hjertet. Som taler direkte til sjelen. Et lys av sannhet. Noen ganger havner det som klister i hjernen, andre ganger som blekk på kroppen. Men det viktigste av alt er å ta det med seg på innsiden videre i livet.

I går hadde jeg en slik opplevelse. Jeg har nemlig falt pladask for James Bay - Let it go. Først og fremst syns jeg tittelen er verdifull. Vi bærer alt for mange byrder med oss. Det å gi slipp på ting som tynger er ofte det beste du kan gjøre for deg selv. Nå er vel låta i en eller annen form dedikert til et forhold, men det jeg verdsetter høyest med den er refrenget; So come on, let it go. Just let it be. Why don't you be you, and I'll be me? Everything that is broke, leave it to the breeze. Why don't you be you, and I'll be me? Han har et godt poeng uansett hvilken kontekst vi tillegger ordene. Om det er for å gi slipp på noe som tynger, lære å kjenne seg selv, slutte å kritisere både seg selv og andre - eller rett og slett generell aksept.

Ydmykhet, aksept og tålmodighet er noe vi mennesker aldri får nok av. Aksept. Det er ikke det samme som å nøye seg med noe, aksept er dannelse og en dyd på lik linje med overnevnte og noe vel verdt å å bruke i livet sitt. Aksepter tingenes tilstand og lev bedre.

Dagens moral.

x Rebecca


 

 

Tanker om og erfaringer med FD-diett.

I dag våknet jeg nok en gang før klokka ringte. Riktig nok av et hosteanfall. Still counts! Det første jeg gjorde etter å ha rullet ut av senga var å oppdatere Fighterdiet kontoen min..

..men så gikk det opp for meg at California selvfølgelig ligger 9 timer etter oss, så planen er ikke sluppet enda. Enda mer venting. Nå er jeg på randen til å bli utålmodig, men jeg har bare godt av det. Jeg er jo ikke 100% frisk enda, så jeg får hvile enn så lenge. Videre kan jeg informere deg om at jeg allerede er stolt eier av buttbible, cardio for leaness, abssesion og diettkonseptet til Fighterdiet fra tidligere. Jeg har dog aldri tatt det i bruk fordi jeg har brukt tid på coaching, grupper og programmer fra trenere her hjemme. Men. Jeg har brukt litt tid de siste dagene til å kikke over det jeg har fra før for å ta stilling til hva jeg kan forvente framover. Det er flere som har spurt meg ang dietten blant annet og det har seg slik at Fighterdiet først og fremst ikke er ment som en diett. Nordin understreker dette gang på gang; fighterdiet er en livsstil. Grunnen til at jeg anser det som en diett er fordi dette er første gangen jeg skal ta det i bruk, jeg skal følge en plan og jeg kutter alkohol og ferdigmåltider. For meg er det synonymt med diett (for seriøst. Jeg elsker øl). Samtidig forventer jeg at denne reisen skal gi meg et bedre kostholdskonsept generelt sett hvor jeg kan tilegne meg ny kunnskap, erfaring og balansere ut i forhold til hvordan jeg liker å leve i tiden etterpå - med bedre resultater. Med Fighterdiet kostholdskonsept kan jeg videre fortelle deg at det er snakk om mye mat. Og når jeg sier mye mat, så mener jeg ikke fire store måltider som er vanlig hos andre konsepter, nei her snakker vi seks måltider hvor til og med grønnsakene er veid inn - og her er det snakk om rundt 250g av hver grønnsak (x4-5) hver eneste dag. I tillegg til disse seks måltidene er det både pre og post -treningsmåltider og det er refeed days. Under refeed spiser man, slik jeg har forstått det, mellom 1-3000kcal over det man normalt spiser(dette er basert på tidligere konsepter - ikke akkurat denne challengen). Så dette skal bli en utfordring. Jeg tror jeg kommer til å føle meg som en tvangsforet gås på et tidspunkt.. Samtidig ser jeg at jentene som har holdt på med fighterdiet en stund er storfornøyde og elsker råvarene som brukes. Det blir mye inspirasjon å hente hos dem.

Jeg skal selvsagt oppdatere deg litt nærmere når jeg sitter med planen mellom hendene mine. Det vil dog ikke bli noen detaljert beskrivelse eller bilder av hverken program eller diettplan. Jeg vil skrive litt rundt det, mine tanker og erfaringer. Jeg kommer til å pose bilder av øvelser, skrive om dagens øvelser og program, men ikke antall reps og metode feks. Grunnen til dette er at jeg må forholde meg til regler og rettigheter hos fighterdiet - OG jeg ønsker ikke å bli kastet ut av konkurransen! JEG VIL VINNE. Så, ha litt tålmodighet med meg :)

Dersom du ønsker å bli varslet når jeg poster blogginnlegg kan du følge siden min på facebook: Rebeccmi - da er det lettere å få med seg oppdateringene som de kommer.

x Rebecca

 

#fighterdiet #diett #trening #fitness #styrketrening #mat #livsstil

9 timer igjen...

God tirsdag! Nå begynner konkurranseinstinktet i meg å våkne og jeg er full av driv. 

Det er nå 9 timer til jeg mottar diett- og treningsplan. Konkurransegruppen er åpnet og folk er gira. Jeg må først og fremst påpeke at denne fighterdiet challenge gruppen er helt fantastisk! Herlighet så mange go-getters med ståpåvilje og folk som heier på hverandre! ALLEREDE! Det bruser i blodet. Som deltake i lignende grupper tidligere må jeg si at det som regel har vært mye syting og klaging fra medlemmene, men her. Nei. Disse amerikanerne er jo helt . Nå gruer jeg meg ikke lenger i det hele tatt. Jeg gleder meg faktisk utrolig mye. Jeg er mest spent på hva jeg faktisk klarer å oppnå på de neste 12 ukene. Jeg vet jo at jeg får til å redusere fettprosenten min om jeg vil, mitt problem har alltid vært å legge på meg muskelmasse. Det er selvsagt min egen feil ved å sluntre unna måltider og ikke få i meg nok riktig mat. Det tror jeg ikke vil bli noe problem nå, så lenge konkurranseinstiktet er på og jeg har støtte fra mine nærmeste og ikke minst alle disse freshe menneskene i gruppa. Jeg har nemlig sykt lyst å vinne den photoshooten og jeg har så lyst å møte Frøken Nordin! 

I dag har jeg lastet opp formbilder, vekt, fettprosent og høyde i brukerkontoen min. Og jeg skal faktisk dele formbildene med deg her. Merk at det sitter ekstremt lagt inne. Er det noe jeg syns er forferdelig så er det sånne kleine formbilder. De gjør virkelig ingenting for meg. Men jeg har sagt jeg skal oppdatere deg og jeg holder ord. So here goes...:



Så sånn er det. Da satser jeg på noen formbilder jeg er stolt av gjennom de neste 12 ukene! Nå er det ingen vei tilbake. Og hvis du brenner inne med spørsmålet så er jeg 167 høy, veier 55kg og har en fettprosent på 19%. Så får vi se hvordan dette endrer seg fremover! 

Det var dagens update. 

Jeg tok meg en tur til OPC i dag for litt postivt påfyll, og jeg ble ikke skuffet. Jeg fikk sagt hei til Marte, Marina og Guro - som forørig forsvant avgåre rett etter jeg kom. Ellers fikk jeg meg noen gode latter av Mads, Håvard og Andreas. Faktisk så må jeg bare si at Andreas, om du leser dette, you fucking crack me up. Hvis du lurer på hvem disse sarte sjelene er så finner du dem på IG under @episkemads, @trener.sundt og @coachstokkeland - sistnevnte er pakket med herlig veganhumor. 

I morgen er det tilbake på jobb. Jeg tar hostesaft om natten nå, så jeg har sovet som en stein. Og jeg håper formen bare blir stigende framover, for jeg vil gjerne være i mitt ess nå som jeg er så gira på denne konkurransen! Oppdatering på tanker rundt dietten og programmet følger i morgen. 

Ha en strålende tirsdag! 

x Rebecca 

 

#trening #styrketrening #formbilder #fitness #fighterdiet 

Oppdatering: tingenes tilstand og forberedelser til fighterdiet challenge

God mandag, medmenneske. Etter å ha hostet hele natten gjennom og glims av absurde drømmer innimellom, sovnet jeg endelig tidlig på morgenkvisten. Det ble snart avbrutt av skraping i veggen fra den polske mannen på utsiden. Ja. Stilaset står der enda. Sukk. 

Formen er enda ikke på gli, så det ble med en tur til legen i dag for å få forlenget sykemeldingen min et par dager. På onsdag bør jeg være klar for å møte verden uten å hoste slim på de jeg møter på min vei! Ellers får jeg psykotisk anfall. Jeg tok forøvrig en tur i butikken med det samme jeg var ute med bilen. Det var planlagt selvsagt og jeg hadde skrevet handleliste for første gang på lang tid. Jeg skriver med tusj på papir ja - the old fashion way! Jeg handlet nemlig inn til diettstart. Man kan vel si at jeg allerede har tyvstartet litt, men slik ser det hvertfall ut foreløpig: 





Det er ikke noe hokuspokus akkurat. Jeg har altså fulgt handlelisten jeg har fått fra Fighterdiet, pluss litt ekstra. Jeg har flere diett og treningspakker fra Fighterdiet fra tidligere (som jeg ikke har brukt enda), så jeg tok meg friheten til å teste proteinkaffen til lunch i dag. As we speak faktisk. Jeg tenkte å teste terrenget litt, for jeg så spent på hvordan dietten kommer til å se ut! Og ikke minst treningsplanen! Det er 1 dag og 9 timer til jeg får den, så her telles det ned. Proteinkaffen fra den gamle planen var overraskende mettende og smaker helt ok. Jeg tror forøvrig jeg må gjøre kaffen sterkere neste gang. 



Jeg foretrekker dog kaffen min sort som natta, så det er uvant å drikke den med melk. Mandelmelk og sjokoladeprotein vel og merke. Den trenger en liten piff, men jeg vet ikke helt hva det skulle vært enda. Jeg har forøvrig ingen forventning om at dette havner på diettplanen da ingrediensene er utelatt fra handlelisten, men det er greit å ha alternativer. 

Ellers er som sagt formen fremdeles laber og jeg lurer nok en gang på hvor alt snørret kommer fra. Jeg har mistet 3kg de siste seks dagene og det synes. Kroppen min har null volum og jeg begynner å bli ganske frustrert. Jeg savner trening noe så inderlig. I går hadde jeg faktisk bare lyst til å gråte. Jeg skulle jo egentlig teste olympiske løft sammen med Fredrik Gyllensten på OPC, men det kunne jeg selvsagt ikke i den tilstanden jeg er i. Jeg har dog ikke gitt opp tanken, det skal gjennomføres. Og jeg er sikker på at jeg kommer til å storkose meg når den tid kommer! 

Frøken misfornøyd-med-tilværelsen-akkurat-nå:



Jeg har bodd i den tskjorten der i flere dager og det er vel ærlig talt på tide å vaske den.. Men vet du hva? Jeg gidder ikke. Er man syk, så er man syk. Da er det f*en meg lov å være litt ekkel og. Jeg skal dog forsøke å gjøre en innstats her etterpå før jeg skal til mamma å spise thaisuppe. Det fortjener hun. O-store Tom Kah Gai vær så snill! Kurer meg! Litt curry bør gjøre susen. Jeg håper hvertfall det. 

Kos deg hvor enn du er denne mandagen, ferie eller ikke. Stikk gjerne innom instagramen min om du føler for det: -> @rebeccmi  <- 

x Rebecca 

 

#fighterdiet #manflu #diett #trening #styrketrening #fitness 

En rabattkode som lyste opp min influensafylte dag.

I dag hadde jeg et håp om å våkne opp frisk som en fisk slik at jeg kunne innta OPC. Dessverre har det nå snudd seg til hosting, nysing og intens svie i alle luftveier. Samtidig har jeg fremdeles vondt i ansiktet AF. Men. Det varmet både sjel og hjerte da jeg så Christine´s blogginnlegg i dag.

Christine er en av mine største inspirasjonskilder. Ikke bare fordi hun ser ut som en gresk gudinne eller at vi har vært venner lenge, men også fordi dama har et viljesystem jeg aldri har sett maken til. Hun står på så inderlig og hun får til ting som krever så utrolig mye psyke. Hun er mentalt sterk og hun brøyter vei uansett hvor mye det faktisk krever av henne. Samtidig skal det påpekes at hun er funny AS FUCK. Christine, du er en enhjørning i en verden med shetlandsponnier. Just sayin. Til poenget. Til feiring av et nytt mål nådd, altså 10 000 IG følgere, feirer hun altså med å dele en rabattkode med oss jordboere. Du kan nemlig klikke hjem ordinærvarer fra xlife.no med hele 25% rabatt ved bruk av koden CHRISTINE25 ! Aweeesome! Det var akkurat det jeg trengte i dag. Med sykdomsskuffelse og iherdig angst for dette nye prosjektet jeg skal begi meg ut på, så pleier det sjelen og ikke minst øynene å få muligheten til å klikke seg hjem noen godbiter med prisavslag. For la oss være ærlig. Gymtøy koster. Og jeg hverken har eller trenger rent lite med den type aktive hverdag jeg normaltvis har. Det går ganske mye treningstøy i løpet av en uke. Og ting slites fort. Jeg vet ikke hvor mange tightser jeg har raknet i leggen på grunn av markløft feks. Anywho, her er herlighetene jeg har klikket meg hjem i dag: 



Tightsen fra Craft har jeg i sort og jeg må si at det er favoritten min over alle favoritter. Ikke bare er den sykt deilig å ha på seg, men den har en fantastisk passform! Jeg gleder meg veldig til å teste denne nye tightsen fra BB og da det er veldig lenge siden jeg har brukt noe fra BB. Det blir spennende. Håper begge faller i smak og kan gi meg mental styrke meg gjennom de neste 12 ukene.

Så. Dersom du hadde planlagt å gjøre noen innkjøp i framtiden hadde jeg skyntet meg og klikket hjem hele sulamitten med 25% rabatt I DAG. Eller i morgen. Men koden varer bare ut morgendagen. Hvorfor bruke mer penger enn du må, sant?  

Du finner Christine sin blogg -> HER <- Klikk innom for litt inspo! 

Ellers har jeg gjort et ærlig og redelig forsøk på å se menneskelig ut for deg i dag. Virkelig. 



Menneh.. Jeg lar bildet snakke for seg selv. Den gleden du ser mangler, den mangler. #manflu 

Formen min er ...jeg føler jeg ser ut som en fyrstikk. Mulig det er fantomfyrstikk, akkurat som når jeg føler meg som en hval. Men sånn er livet. Mange dager med lite mat gjør ikke akkurat under for sjelen og energien. 



Musklene mine har gått inn i seg sjæl. De gjemmer seg. Jeg trenger MAT. Og det er ikke bare bare når man ikke har matlyst og kroppen fokuserer på å jobbe vekk virus fremfor å fordøye mat. Men, det går jo over. Jo raskere - jo bedre. Nok en dag med sytning fra meg. Jeg har manflu som f. Jeg syns skikkelig synd i meg selv. >.<

Men. 

Jeg ønsker deg en strålende lørdag i regnværet. 

x Rebecca 

 

#treningsklær #trening #salg #styrketrening #fitness

Hva har jeg gjort?!

Jeg vil starte med å poengtere at spørsmålet i overskriften retter seg mot to problemstillinger: 1. Hva har jeg gjort for å bli så fette sjuk midt på sommeren?! Og 2. Hvorfor i alle dager meldte jeg meg på denne 12 ukers konkurransen?! 

Ja. For jeg ligger her helt nedsauset og fant ut at hey! For en god ide å melde seg på fighterdiet cuts&gains 12 week Challenge! Det blir sikkert gøy. Helt til jeg så alvoret i hvitøyet. Seriøst formskjekk hver andre uke og jeg er ikke ferdig før i SEPTEMBER. Det blir liksom mer virkelig når man ser datoene sort på hvitt. Hva har jeg gjort? Skal jeg virkelig leve i 12 uker uten øl? Og sjokoladepudding? Jeg sitter her og river meg litt i håret. På en annen side så håper jeg jo på å komme ut av disse 12 ukene med en sprekere kropp med mer volum og mindre flesk. For la meg være ærlig, jeg ser ikke at jeg strekker meg etter den hovedpremien med det første... For ja, premien er altså photoshoot med Pavel Ythjall samt en haug med stash fra ulike leverandører. Det kan hende hodet snur, men akkurat nå så er jeg mer bekymret enn oppjaget her jeg sitter.

Så.. You're in for a ride. En Berg og dalbane av ilandsproblemer, bitching og savn etter alle ting jeg inkluderer i min hverdag for å fungere som en ikke-øksemorder. Det blir helt sikkert litt positive boost også. Håper jeg. Men jeg skal hvertfall oppdatere deg underveis. Jeg må jo for pokker oppdatere kontoen min hver andre uke, så det er ikke noe jeg lett glemmer. Så får vi se da, om jeg faktisk klarer å pakke på meg noe muskelmasse. For det er en ting jeg sliter med. Mest fordi jeg ikke er så flink å spise maten min... Av en hel rekke årsaker.. som øl og sjokoladepudding. Men nå. Nå MÅ jeg jo. Det hele kicker av om fem dager. Så ønsk meg lykke til. Det tror jeg at jeg kommer til å trenge. Jeg har ikke vært på noen som helst form for diett siden 2012. Og da klarte jeg 8 uker uten alkohol. Det er min PR siden for alltid. Skal også sies at jeg hadde ganske fantastiske resultater den gangen. På Silje Marielas FA. Og på den positive siden så bør jeg være rimelig klar for Miami i starten av oktober da - med mindre jeg flytter inn på foodcourten på steen og strøm i etterkant. Så det blir spennende å se hvordan det hele arter seg. Jeg sier på forhånd unnskyld til mine nærmeste. Jeg er glad i dere alle sammen. Det er enten cravings eller slitsomhet som snakker de neste 12 ukene. 

Jeg kan ikke bli syk igjen. Da finner jeg sikkert på noe sånn her igjen. Det gikk jo opp for meg at jeg faktisk skal på ferie i løpet av denne tiden. Men. Jeg skal jo til Harstad og Lofoten. Så det er jo en gylden mulighet til å SUPe og ta toppturer meg god samvittighet... mens jeg gråter på kvelden fordi alle andre drikker pils. Meeeen nok om det. Jeg hadde egentlig tenkt å klage skamløst og uhemmet over sykdommen min, men føler jeg har fylt kvoten for i dag og de foregående tre dagene. 

Jeg har forresten en annen nyhet. Jeg skal prøve meg på olymiske løft sammen med coach Fredrik Gyllensten på OPC snart. Det er noe jeg ser fram til og gleder meg til å dele med deg! Jeg tror også det kan gjøre meg godt ift disse 12 røffe ukene jeg har foran meg. Med det sier jeg bare... 

Happy flexfriday! Have a good one :-) 

x Rebecca 

Ps. nei, bilder av min person er for grafisk til å ta med her nå om dagen, jeg beklager heller for det enn marerittet du har de neste fem dagene. 

#fighterdiet #styrketrening #trening #fitness #jegangrersomfaen 

 

Trener du for å bli støl?

Jeg har merket meg at det er noe som heter "stølhetsgaranti" i sosiale medier. Jeg kan ikke annet enn å synes det hele er litt trist. Vet du hva stølhet egentlig er?

Jeg har inntrykk av at mange tror at stølhet definerer en god økt. Det er absolutt ikke sant. Stølhet er intet annet enn muskelrifter. Altså sår i musklaturen. Disse riftene oppstår i forbindelse med trening eller bevegelse. Proteinet i musklene rives fra hverandre. Kroppen restiturerer og reparerer riftene og forsterker musklaturen din. Høres flott ut ikke sant? Og ja, det er det. Fantastisk rett og slett. Men. Det betyr ikke det at å gå med kronisk gangsperre er bra for deg. Faktisk så tyder det på at kroppen din restituerer dårlig. Spesielt hvis du har høy treningsfrekvens. Dårlig restitusjon kan bestå av flere faktorer, feks dårlig kosthold, lite søvn. Eller at man kanskje ikke er i så god form som man tror, altså at belastningen er for stor. Muskelriftene oppstår jo med økt belastning - uavhengig. Det betyr likevel ikke at du skal eller bør være støl. Faktisk er det et bedre tegn om du ikke er støl. Jeg kjenner kroppen min har blitt brukt, til tross for at jeg ikke er støl. Det betyr også at jeg har restitusert godt og at jeg er klar for en ny treningsøkt. Og jo, jeg har trent opppå stølhet. Og det er fullt mulig. Men. Dersom du har gangsperre så bør du faktisk ta det med ro. Ikke bare river du opp det som ikke har grodd ferdig, men du lager enda flere sår. Du sitter vel ikke å peller av en halvgrodd skorpe? Trodde ikke det. Hva tror du skjer dersom du river ned noe som ikke er ferdig bygget, gang på gang på gang? ....Blir huset noen gang ferdig? Kroppen bruker faktisk tid på å reparere proteinene i musklene. Derfor er det også slik at vi blir mer støl på dag 2 enn dag 1 i noen tilfeller. Fordi kroppen faktisk fremdeles reparerer og omorganiserer proteinene i musklene. Det er også grunnen til at det kan være hensiktsmessig å ha hviledager mellom trening av ulike muskelgrupper, slik at de får reparert seg ferdig før de brytes ned igjen. Og slik vil de vokse.

Det jeg prøver å si er. Lytt til kroppen. Bruk sunn fornuft. Ikke baser treningen din utelukkende på stølhet. Streb heller etter å øke styrken din, distansen eller hva enn du trener etter. Sov nok. Spis nok. Og ha en lykkelig kropp. Det enkle er ofte det beste.

Personlig har jeg perioder med dårlige restitusjonsevne, blant annet gjennom sharkweek. Noe jeg da faktisk må ta hensyn til. Jeg kan ikke gå å leke Arnold mens tante rød massakerer underlivet mitt. - For jeg vet at jeg kommer til å ligge nede for telling i flere dager, og jeg har dermed ødelagt en rolig treningsuke for meg selv. Jeg bruker heller denne uken som en deload uke. Det betyr at jeg trener roligere og lettere. Og ja, det har faktisk noe for seg:

"Du tror kanskje at disse pausene ikke har noe for seg, at de kan gjøre deg svakere og føre til mindre muskler, men det er faktisk det motsatte som skjer. Japanere har i en 15 uker lang studie undersøkt effekten av å trene sammenhengende og det å ha pauser på 3 uker etter 6 uker. Selv så mye som 3 uker med treningsfri hver 6 uke ga de samme styrkeøkningene som det å trene sammenhengende i hele den 15-ukers perioden.
Du må ikke være overtrent for å dra nytte av deloading/treningsfri. Det vil kunne gi verdifull hvile for sliten muskulatur, ledd, sener og ligament som har vært utsatt for en belastning som gjør at videre trening vil kunne gi økt risiko for skader, smerter og ubehag." (Fitnessbloggen.no)

Så. Slutt å torturer kroppen din. Jeg håper inderlig at denne informasjonen når ut til treningsglade mennesker der ute, som av en eller annen bisarr årsak tror at tortur er metoden som fungerer. Ta heller vare på deg selv og begynn med å behandle deg selv og kroppen din med kjærlighet.



Ting former seg og vokser til når du slapper litt av.

 

x Rebecca

 

#stølhet #trening #styrketrening #støl #jentetrening #kunnskap

Morgenstund har gull i munn...?

Jeg leste dette diktet. Og jeg fant det ekstremt treffende. Spesielt siden jeg lukket opp øynene klokken 05.30 i dag tidlig.

Coffee. Coffee. Coffee.

Coffee. Coffee.

Everybody shut up.

Coffee.

Jeg har jo bare meg selv å være morgengretten på om dagen. Men. Det er hardt nok det. Jeg orker ikke meg selv en gang, før jeg har fått kaffe. Derfor er det å sette på kaffetrakteren det første jeg gjør om morningen. Så prøvde jeg å finne roen. Den zen'en kom ikke av seg selv for å si det sånn. Mistenker at det hele var ganske bortkastet.. Brainjuice er det eneste som fungerer.

Så slo det meg. Hva i h****** er det som har skjedd?! Jeg er jo tidenes B-menneske. I dag våknet jeg før klokka ringte. Jeg tror helt klart at det kan ha noe med at jeg sov på sofaen etter trening i går, og at jeg la meg skrekkelig tidlig i kjedsomhetens navn. Men gudbedre. Jeg kan i det minste overraske meg selv. Det skal jeg ha.

Anywho. Tenkte å poste et bilde fra helgen og informere deg om at det er tirsdag. Så. Det er LEGDAY. Bare for ordens skyld. Det trenges for å si det sånn.. Etter helgens beduggenheter. Vi endte på 10 flasker champis. Ja, du leste riktig. 10. Tror du det var vondt å leve på søndag? Det kan jeg bekrefte. Derav.. ett bilde:

Men det er vel tegn på at man har det gøy. Når man ikke enser at telefonen har kamera. Jeg trenger flere slike kvelder i mitt liv.

Og det var alt jeg fikk ut meg selv nå. Det er fremdeles tidlig.

Ha en strålende arbeidsdag!

x Rebecca





 

Lat morgen, lørdag og sommerfest

God ettermiddag i stuen. Eller på stranden. Eller hvor enn du befinner deg i dette deilige sommerværet!

Jeg sov umennesklig lenge i dag. faktisk helt til klokken var tolv. Da hadde kattepusen forsøkt å vekke meg hvertfall to ganger som jeg kunne registrere. Det er så vanvittig deilig å fremdeles klare å få til tolv timer søvn fremdeles. Begynner jo trossalt å dra på årene selv om jeg fremdeles blir spurt om legitimasjon på flaxlodd. Ja. Faktisk. Så å sove lenge har nå blitt en skjelden luksus. Her har jeg hvertfall liggi å dratt meg etter jeg stod opp: 





Normalt sett ville jeg ha hoppet i grymtøyet og kommet meg avgåre til OPC. Men saken er at kroppen min fikk nok med 7 dager på rad, så på torsdag så takket den for seg. Det må jeg bare ta hensyn til. Tviler på at jeg kommer meg på trening i morgen heller.. Vi har jo sommerfest på Stratos i dag! Så, sannsynligheten for at jeg kommer meg på gymmen etter en kveld med bobler er svært liten. Og om det skulle skjedd, så hadde jeg nok ikke prestert noe særlig heller. Like greit å holde seg hjemme sammen med katten og netflix da.  

I dag så kjenner jeg at jeg savner mannen min. Nå har han vært vekke i tre dager og det begynner å gå hardt inn på meg hvor inderlig stort savnet er. Jada, han kommer jo tilbake. Jeg sover forøvrig veldig godt der jeg ligger som en sjøstjerne og tar HELE senga for meg selv, men det er noe eget å våkne opp til den varme kroppen vedsiden av og ligge i skje og kjenne duften fra nakken hans. Sukk. Jeg savner til og med ertingen. Han er veldig flink til å erte meg, forstår du. Lek er viktig. 

Jeg måtte ta meg sammen istad for å komme meg avgåre på butikken. Kjipt å sitte her i morgen uten dopapir.. Så jeg tok like gjerne en liten runde på senteret da jeg først var ute. 



Jeg elsker når temperaturen er sånn at jeg bare kan dra på meg shorts, topp og slippers og fare ut døren. Plukket selvfølgelig med meg Hoopers fra Meny. Det er min favoritt ingefærøl. Med litt lime/sitron så er det helt perfekt. Den ser slik ut: 



Den er lagt på kjøl. Så nå skal jeg være enda mer lat her før jeg en tvunget til å finne noe å ha på meg til i kveld. Altså.. Jeg har ikke plass til alle klærne i skapet en gang. Likevel har jeg aldri noe å ha på meg. #girlproblems Noen ganger skulle jeg ønske vi alle bare gikk nakne. Problem løst. Selv om jeg innser at mange andre problemer kunne meldt seg. :p 

Uansett. 

Ha en deilig sommerkveld. 

x Rebecca 

Sankthans!

Gudbedre i dag har vært så blid at det er helt kvalmt. Har danset gjennom kontorkorridorene. Men hei. Det er deilig da! 

Jeg fikk nemlig mange oppturer etter hverandre. Det bare boblet over rett og slett. Kroppen min har der i mot ikke helt spilt på lag. Jeg satt og tenkte på om jeg skulle trene eller ikke en ganske lang stund, men så tok jeg meg bare i det og dro avgårde. Problemet er at jeg har første syklusdag av den røde pesten og da vil ikke kroppen min samarbeide. Overhodet. Er det bare meg eller? Som mister all treningsenergi under sharkweek? Jiiz. Jeg var fornøyd med å få til noe som helst faktisk, dessuten var jeg jo i dødsgodt humør! Jommen fikk jeg hilst på coach Dag Kjetil Kristiansen i dag også. Veldig hyggelig å se deg Dag Kjetil. Håper du blir permanent iventar på OPC igjen i framtiden. 

Nå sitter jeg å blogger fra bussen. Jeg er nemlig på vei til Skøyen for wine&dine hos min gode venninne. Jeg gleder meg til mat for å si det sånn. Jeg er umettelig!! Mulig det retter seg etter 10 glass vin. Men da har jeg andre problemer... Talefeil feks. 



 

Målet mitt var uansett å ønske deg og dine en herlig sankthansfeiring!! <3 

x Rebecca 

Jentetrening på Impuls Helse

Hallo. hallo. hallo. ! God onsdagskveld i stuen. 

Denne forfriskende onsdagen har bydd på mange mindre opplevelser. Blant annet et overdøvende sjalusianfall i sjelen min i det jeg fikk snapchat fra businessclass på Emerates fra hubby. Altså. At det går an å være så ekkel? Ekkel, ekkel luksus. Føsj. Luksus er ekkelt. Med mindre man deltar i luksusen selv. Det samme gjelder rikdom. Rike mennesker er ekle. Jeg skulle ønske jeg var rik. Haha! Oh well. Noen må være på ulike nivåer for at andre skal være rike. Yin og yang og alt det bullshitet der.. 

Planen min for bloggen i dag var å gi en liten oppdatering på gårdagens rumpeøkt. Så jeg hopper rett til det slik at hodet mitt får en positiv opplevelse å utveie den ekle luksusgreia med. Here goes. Jeg var til en foradring tidlig ute da jeg dro til Implus Helse i går. Jeg satt og viftet med tærne utenfor mens jeg ventet på Catharinas ankomst. Da ble det litt ekstra tid til skravling og oppvarming, samt at jeg fikk startet økten litt tidligere - hvilket resulterte i 8 sett med boksbøy istedet for 5. *mental highfive* Med teknikk som kanskje ikke ville kvalifisert seg som innenfor klarte jeg faktisk å dytte opp 65kg til slutt. Noe jeg er veldig, veldig fornøyd med. Noen ganger blir jeg regelrett imponert over den lille kroppen min. Det var helt klart superdeilig å se Catharina igjen, og alle jentene! Herlighet jeg har savnet de! Det er en helt annen stemning å trene med det sirkuset. For det er det det er, et sirkus. Men istedet for akrobati, så løfter vi vekter. 


Bare se på oss. Sirkus Nerland (som ikke er i bildet) og alle apene hennes <3 

 





Vi trente supersett hele veien og det var en reell syrefest for å si det mildt. Jeg har en video, men er redd for at språkbruken min er noe... grov. Der jeg står. Å tripper. Fordi jeg har så h*lvettes syrefest i rumpa. 

Men hei! Det er effektivt da. All kreditt til Catharina! 

Impuls Helse var faktisk relativt lett å finne så fort du forstår når googlemaps tuller med deg og ikke. Selve stedet var oversiktlig, hyggelig og fylt med bra utstyr. Det blir garantertgjentakelse! 

Kom meg helt klart på trening i dag og. Nå har jeg faktisk ikke hatt en hviledag på en uke. Den kommer... på fredag. Ufrivillig eller frivillig antar jeg at jeg ligger nede for telling uavhengig av hva hjernen forteller meg, for jeg skal nemlig på en trall sammen med noen gode venninner i morgen kveld. Med trall så mener jeg selvfølgelig reker, vin og sang på skøyen. Jeg skal gledelig og behagelig lene meg inn i rollespillet som skøyenfrue. Er du heldig så får du en oppdatering på fredag. Om ikke, så ligger jeg i fosterstilling på toalettet på jobb og ønsker at jeg var død. 

Ha en sprek onsdag! 

 

x Rebecca 

 

#trening #jentetrening #styrketrening #impulshelse 

 

 

 

Tirsdagslykke

I dag føler jeg meg vanvittig bra. Jeg mistenker at årsaken er den kroniske foodbabyen jeg spiser på meg til en hver tid gjennom dagen.

Du skjønner det at, jeg har slitt fælt med matlysten en stund. Men endelig kom den tilbake etter en lang ufortjent ferie. Og det merkes både på kroppen og i hodet. Jeg gravde fram mine sjenerte magemuskler i dag og kunne ikke gjøre annet enn å smile. Jeg er så fornøyd! Ja, jo, mye jeg vil jobbe med også, men det viktige her er at jeg er superfornøyd med der jeg er nå. Jeg føler meg rett og slett fantastisk!





Oppå det hele har jeg en herlig beinøkt sammen med jentene å se fram til! I dag skal jeg nemlig endelig på et etterlengtet besøk hos coahen min Catharina på Implus Helse. Så er det middag og kos hjemme sammen med hubby, etterfulgt av en tur ut i skogen. Han reiser jo fra meg på en to ukers ferie i morgen. Kjenner det er litt trist, samtidig skal det bli så utrolig godt å savne han skikkelig og ikke minst overfalle han når han kommer hjem <3

Såe.. ja, det ble et lite selv-skryter innlegg. Ta tirsdagen med storm. Carpe diem and all that crap ;)

x Rebecca

 

 

#trening #form #styrketrening

Du vet du har rett.

Vi er ganske facsinerede vi. Vi mennesker. Vi er laget av stjernestøv. Vi har egenskaper vi ikke vet om, eller i mange tilfeller overdøver og setter liten pris på. Det handler i første omgang om å lytte. Og da mener jeg ikke med ørene. Nei. Vi kan lytte med sjelen.


 

Så hvorfor har det seg slik at vi, mange av oss, så skjelden benytter oss av denne superkraften? Jeg liker å kalle det en superkraft, for det er nettopp det det er. Min intuisjon. Eller magefølelse om du vil. Den skriker. Enda i de tilfellene hvor jeg overdøver den med hodekjør så prøver den desperat å nå fram til meg. Den siste tiden har jeg dyttet den litt vekk med annet støy. Likevel ble jeg lite overrasket nå som jeg faktisk kjenner etter at - jo, den hadde rett. Nok en gang. Og mer rett enn hva som kanskje har blitt presentert for meg utenfra. Jeg vet så uendelig mye mer, innerst inne. I mitt tilfelle melder den seg i situasjoner hvor jeg skal ta avgjørelser eller i forhold til mennesker. Den ligger å ulmer når noe ikke stemmer overens med det bildet som blir malt for meg, eller som jeg maler for meg selv. Det skal i grunn ikke så mye til. Du må bare lytte.

Så hvordan kan du bruke magefølelsen din? Vel. Først og fremst så må du lære deg følelsesmønstret ditt. Du må også innse at hjernen ikke har noen plass i dette systemet. Tvert i mot kan hjernen legge tåke over det hele. Det handler om å kjenne. Denne intiusjonen har reddet meg fra så mange ubehagelige situasjoner. Men den har også gitt meg et par "I told you so". Og ikke minst kledd av andre. Mer enn jeg kanskje lar dem til kjenne.



Så er det opp til oss å bruke dette verktøyet. Kanskje vi slipper situasjoner hvor vi sitter igjen med dette uttrykket:



Hei. Magen. Jeg sverger. Jeg skal høre på deg forevig. Aldri glemme deg og aldri ta fra deg din stemme igjen.

Med det ønsker jeg deg en knallfin mandag!

Mandagen min består av jobb, trening og diverse plikter. Og til tross for at min kjære reiser vekk på ferie og blir borte fra meg en stund, har jeg masse spennende aktiviteter på fære denne kommende uken. Så heng med!

x Rebecca

Livet

Stillhet. Ja, jeg må nok bare beklage den. Men. Som jeg har skrevet tidligere så skriver jeg når jeg er inspirert. Og til tross for at jeg har vært inspirert til å skrive mye den siste uka, har det vært ting jeg ikke nødvendigvis har ønsket å dele. 

Det er jo slik at livet har oppturer og nedturer. Selv om nedturene kan være ganske tunge, ville jeg heller ei vært foruten - for det gjør oppturene så uendelig mye bedre! I dag har jeg en skikkelig bra dag! Det sprudler over av glede, selvfølelse og fremtidsutsikter. Dette har jeg vært langt inne og hentet. Men nå. Nå kom det. Og det er så utrolig deilig! Oppå det hele så har jeg hatt to knallgode treningsøkter! Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg jobbet så dedikert. Og kroppen min responderer så godt at jeg ikke kan annet enn å fryde meg. 



Jeg tror forøvrig noe av denne umiddelbare "jeg-kjenner-meg-som-meg-selv-og-jeg-er-lykkelig" oppstod i forbindelse med litt etterlengtet tid sammen med Natalia i går. Vi hadde en skikkelig hyggelig kveld hvor vi delte en flaske vin, følelser og tanker i forkant av en heidundrende hylefest til copa midt på natten. Naboene må ha trodd vi hvertfall var 10 jenter på fest, men det var bare oss to. Og det var skjønt. I og med at kampen varte til klokken tre i natt, så sov jeg godt og lenge i dag. Jeg våknet faktisk ikke før klokken 12 og skulle egentlig å vitnet min guddatters første tur på tivoli, men kom aldri så langt. Jeg ble sittende i morgenkåpen til langt ut på dagen og fullførte en del plikter jeg har forsømmet den siste tiden. Så det var nok en byrde løftet fra skuldrene. Nå kjenner jeg meg lett som en fjær og har tenkt å fly ut i skogen snart for andre gang denne helgen. 

Jeg håper du har hatt en strålende helg. 

x Rebecca 

Understimulanse.

Noen ganger. I noen perioder. Så er jeg så vanvittig lei. Understimulert, rett og slett. Og uansett hva jeg forsøker å gjøre for å rette det hele, så bare forblir streken på monitoren vannrett. 

Er det bare jeg som har deg slik? Misforstå meg rett, jeg har innfall av små opp og nedturer, men de ligger gjerne i overflaten. På innsiden der i mot... Så bare. Biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip ___________.. Hodet mitt KJEDER seg. Og ikke på den måten at kreativitet min blomstrer. Nei. Viljen tar ferie. Til og med dagdrømmene mine er kjedelige. Hvor ble det av fantasien? Resting bitchface blir en realitet. Jeg trenger et sjokk, noe som vekker meg fra denne våkesøvnen. Men det hele bare forblir. Og jeg kan innimellom finne meg selv i å bare være, hvilket er deilig, men samtidig så blir jeg stresset over at jeg tar alt for lett og tungt samtidig. Det skal ingenting til for å terge meg, men så gir jeg blanke f tre sekunder etterpå. 


When life wants to fuck you... sometimes.. just lay down and take it.

Selvrealisering kan rett og slett være en forbannelse i blant. Jeg må jo si at jeg føler meg veldig heldig som kan bruke tid på sånt, men samtidig, i disse dager.. Så er det mer en forbannelse enn lykke. Ilandsproblemer rett og slett. Sånn på ordentlig. Så sitter jeg her og forteller meg selv at jeg er heldig uten å i det hele tatt føle noen ting om det. Monoton. For en frustrasjon. 

Det måtte ut. Må du ha en følelsesladet dag, jeg ønsker det for deg nå her jeg sitter å stirrer ut i intet med kaffekoppen min. 


 

x Rebecca 

Hykleri, dobbeltmoral og bodyshaming.

Kropp. Vi har alle en. De aller fleste har to armer, et hode, to øyne, en nese, to ben. Vi har det samme. En kropp. Vi er så like. Likevel ser vi så forskjellig ut

Jeg finner det hele ekstremt facsinerede. Det er også en av grunnene til at jeg liker å studere mennesker. Når jeg sier studere, så mener jeg å studere likheter og forskjeller med et åpent sinn. Det handler overhodet ikke om bodyshaming, som dessverre er blitt en hverdagsaktivitet for mange. Jo, klart, vi har såkalte forkjempere mot bodyshaming. En hel del faktisk. Av ulike fasonger og bakgrunn. Men sannheten er at det gjennomsyres av dobbeltmoral og hykleri - som jeg vil komme tilbake til. 

Hele mitt liv har jeg vært enten ekstremt tynn eller hatt en relativt normal kropp sett i forhold til det sosiale skjønnhetsidealet. Jeg kan fortelle deg at det aldri har vært noen dans på roser. Jeg husker veldig godt alle de gangene jeg lå i fanget til mamma og ikke fikk ut et ord fordi jeg var så gråtkvalt på grunn av ufine kommentarer fra bekjente. Bekjente som kanskje hadde litt for mye sett i forhold til det sosiale skjønnhetsidealet. Kommentarer om hvor tynn jeg var, at jeg måtte spise mer, spørsmål om jeg hadde spiseforstyrrelser. Vet du hva? Jeg hadde et helt normalt forhold til mat. Jeg var ikke syk. Jeg var bare tynn. Det var det mange som ikke tålte. Og det fikk jeg svi for. For at min kropp var som den var. Tenk om jeg skulle bedt mine overvektige venner om å slutte å spise? Kommentert hvor tjukke de var. Spurt om de trøstespiste. Er det OK? Nei. Det er det ikke. 

Det hadde vært veldig fint om jeg nå kunne fortelle deg at dette har endret seg. Men. Det kan jeg dessverre ikke. Det pågår fremdeles i stor stil. Både privat, i sosiale media og media generelt. Det er flere som har satt seg selv på den moralske høyborg, som skriker at vi på få slutt på kroppspresset, at du skal være stolt av deg selv uansett hvem du er, hvilken kroppstype du har og hvilket aktivitetsnivå du har. At det er OK å spise is eller pose med potetgull i disse fitnessdager. Og jeg. Jeg er helt enig. Problemet oppstår når disse menneskene, som tar et oppgjør med idealet og som selv kanskje er et stykke unna dette idealet, utøver både direkte og indirekte bodyshaming mot mennesker som faller innenfor kategorien "fit", "tynn", "veltrent". Om det er ubevisst det vet jeg ikke. Jeg føler likevel et sterkt behov for å sette fokus på dette. For jeg leser konstant at vi skal være fornøyd med oss selv, at vi må akseptere mer formfulle modeller  og at formfulle bloggere og mennesker i media heies frem for sine utsagn om aksept, av formfulle tilhengere.. Men tåler ikke å se idealkroppen på stranda eller treninsstudioet de trener på..? Hvordan henger dette sammen? Er det kun akseptabelt å vise seg frem dersom man har litt for mye? 

Bakgrunnen for at jeg tar opp dette temaet i dag er en hendelse som inntraff tidligere i uka. Jeg velger å ikke utdype det videre på dette tidspunktet da det er en del uklarheter i forhold til sakens kjerne og de involverte, men jeg har likevel et behov for å få fram de følelsene og tankene jeg sitter med. Jeg sitter nemlig med en ekstrem skuffelse, et sinne og jeg er lei meg. Både fordi jeg føler meg diskriminert, men også fordi jeg har medlidenhet, til tross, med intoleransen noen mennesker sitter på. Det er regelrett trist. Jeg kan fortelle deg såpass at jeg jobber for den kroppen jeg har. Ganske hardt. Men. Jeg drikker også øl, røyker sigaretter, spiser pizza og ligger i timesvis på sofaen foran netflix. Jeg har et såkalt balansert forhold til kropp og livet generelt. Jeg gjør de tingene som gjør meg lykkelig, uavhengig av hva de måtte være. Samtidig passer jeg på at jeg er på et sted både psykisk og fysisk hvor jeg trives. Jeg skal trives med meg selv. Denne trivselen baserer seg ikke utelukkende på min fysikk. Tvert i mot.

Jeg er stolt av kroppen min. Jeg syns koppen min er fin. Jeg viser den mer enn gjerne fram. Spesielt i klær jeg føler meg vel i. Jeg viser også deler av kroppen min jeg er mindre fornøyd med. For ja. Jeg har også komplekser. Vi har alle komplekser. Alle har komplekser. Du skal derfor være ekstremt forsiktig med hva du sier til andre mennesker uavhengig av hva du måtte tro og synes om dette menneske og den kroppen dette mennesket bor i. Ofte tar jeg meg selv i å synes, det jeg ville ansett som skavanker hos meg selv, å være ekstremt vakkert og tiltrekkende hos andre. Jeg aksepterer også at vi er forskjellig. Jeg godtar at mennesker som befinner seg utenfor kategorien "fit" stiller opp i sportsbh på trening, at de har på seg en sexy bikini eller badeshorts, at vi begge kan spise en burger eller salat på samme restaurant - uten å i det hele tatt ofte en tanke for fordommer. Vi lever i et samfunn hvor vi må finne oss i at folk har ulik hygiene, kroppsfasong, smak ect- Og det at du tror eller anser noen for å være perfekt/tynn/fit/bra nok gir deg overhodet ingen rett til å la det grønne monsteret på innsiden resultere i å spy ut en spydig kommentar eller utøve en handling som er urespektabel mot denne personen. Tenk deg om. Du former bilder og sannheter oppi ditt eget hode basert på dine følelser og preferanser, det betyr overhodet ikke at det er en absolutt sannhet.

Det er en ting til som er viktig å huske på. Vi er alle sterke og svake om hverandre. Vi har alle våre øyeblikk. Vi har alle komplekser. Vi blir alle sjalu og misunnelig. Vi er alle mennesker. Det gjør det desto viktigere dersom du har satt deg på den moralske høyborg, å telle til ti og tenke deg nøye om før du snakker eller handler i et av disse øyeblikkene.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

x Rebecca

 

#kroppspress #moral #dobbeltmoral #kropp #Fitness #bodyshaming

En perfekt dag!

Jeg valgte å ta ut en feriedag i går.

Det er jeg så lykkelig for at jeg gjorde. Marte og jeg avtalte å spise frokost på takterrassen til OPC, ta en treningsøkt og så stikke på stranda. Det var fantastisk for å si det mildt! Herlgihet for noen tempraturer det var i går. Frokosten vår så slik ut: 



Vi ble sittende på taket en stund og bare nyte solen, maten, kaffen og livet rett og slett. Det begynte å bli ganske varmt i det vi skulle ned å trene. 

Økten bestod av: 

1. Chins 5x2

2. Pushups 5x8

Sittende roing 3x12

En magesirkel: 

1. Pall of press i kabel 3x10 

2. Crunch i kabel 3x10 

3. Bensenk 3x10

Og en rumpesirkel med minibands: 

1. Glutebridge 3x15

2. Donkeykicks 3x15

3. Sumowalks 3xmaks

4. Knebøy 3x15

Samt litt leking. Det blir alltid leking på OPC. <3 





Vi løp igjennom dusjen, kledde på oss bikini og skyntet oss til Sørenga. Jeg fikk årets første bad og ja det var KALDT, men fy søren så deilig det var når man kom opp på land a gitt. Vi spiste is og bare koset oss maks. Torden og regn tok oss et øyeblikk, men vi holdt ut. 





Og vi avsluttet selvfølgelig med to øl på Gastro før turen gikk hjemover. En perfekt dag i mitt øyemed. Trening, fri, sol, venninner, øl Kan det bli bedre? Neppe. 

I dag kommer forøvrig fortsettelsen. Det er musikkens dag og det skal nytes med venner i diverse parker rundt om i Oslo og avsluttes med grillfest for å feire Martes masterinnlevering. Jeg er stolt av deg, Marte! Jeg gleder meg til nok en innholdsrik dag og nye minner. 

Ha en super lørdag! 

x Rebecca 

 

#trening #strand #teamapekatt 



 

Hva inspirerer deg?

Spørsmålet fikk jeg på instagram. Så da sitter jeg her og lurer på hva som inspirerer meg. 

Hvor henter vi egentlig inspirasjon fra? Tingen er. At det ikke finnes noe entydig svar. Hva inspirerer meg til hva da? Jeg antar at det var rettet mot den aktive delen av mitt liv i og med at spørsmålet ble stilt til et treningsbilde, men sannheten er at inspirasjon til å leve livet kommer fra absolutt alle kanter. Trening, det er en del av livet jeg lever. Det er ikke noe jeg gjør fordi jeg eller fordi jeg vil noe spesielt med det. Nei, jeg trener fordi jeg liker det. Det er en del av livet jeg lever. Det faller like naturlig som å drikke vann. Det hele handler om velvære og det å nyte livet. Ja, jeg nyter å trene. Like mye som jeg nyter å drikke øl i solen eller å spise is. Ja, det går an. Det har selvfølgelig ikke alltid vært sånn, men nå er det slik det er. Så hva inspirerer meg? Jo, livet. Jeg gjør ting som gjør meg glad, som gjør meg godt. I en eller annen forstand. Enten det er fysisk eller psykisk. Jeg vil ikke ligge på et gamlehjem og lure på hvorfor jeg ikke nøyt livet, nei, jeg gjør det som faller meg inn. Har du lyst har du lov. Faktisk så streber jeg mot utsagnet. Hvorfor i alle dager skulle jeg gjøre noe som jeg ikke drar noen positiv nytte av? Hvorfor skal jeg omgi meg med mennesker jeg ikke liker? Hvorfor? Det gir meg jo ingenting annet enn sorg og frustrasjon. I de situasjonene jeg kan velge, så velger jeg meg. Det høres kanskje egoistisk ut, men livet mitt ble så mye bedre etter jeg begynte å leve sånn. Det er det beste valget jeg har tatt noen gang. Og nei. Jeg er ikke lykkelig hele tiden. Det er umulig. Men overall. Så er jeg fornøyd med meg selv, med hva jeg gjør og de menneskene jeg har rundt meg. Jeg føler meg ganske rik og heldig som har så mange muligheter, så mange fine mennesker som bryr seg om meg - som jeg bryr meg om - rundt meg. Som beriker mitt liv. Du beriker ditt liv. Du laster ditt skip. Det er faktisk du som bestemmer hvordan du vil ha det. Ingen andre. Ingen har kontroll over ditt indre liv, det er kun du som har det. Du må avgjøre hva og hvem du skal fylle dagene dine med, hvordan du vil leve ditt liv. Du er den eneste som står i veien for deg. Ingen andre. 

Så hva inspirerer meg? 

Alt. Jeg er et tenkende vesen. Stemmen i hodet mitt holder skjelden kjeft. Det er et vanvittig liv der inne. Tanker, bilder, lyder. Alt jeg ser i løpet av en dag klistrer seg. Det utvikler seg. Plutselig så har jeg en ide. Så bestemmer jeg meg for å leve ut denne ideen. Noen ganger funker det, andre ganger ikke - men da var det verdt forsøket. Denne bloggen for eksempel. Jeg tar meg selv i å bli like overrasket og beskjeden hver gang noen forteller meg ansikt til ansikt at de er stolt eller at jeg har en fin blogg. For. For meg. Så er dette faktisk intet annet en mitt indre liv på en skjerm. Jeg glemmer at det går ut i det store internettet. At det er mellom 150-350 mennesker som leser hva jeg tenker. Og konseptet. Det er liksom så fjernt. Jeg klarer ikke å slippe inn verden på den måten. Inn i min lille boble. Den sprekkes hver gang noen sier noe om bloggen. Eller instagram. Og herlighet, det er kjempe hyggelig! Jeg sier ydmykt takk. Så, det som inspirerer meg er livet. Alt fra søppel på bakken til mennesket vedsiden av meg på bussen. Men det beste. Det beste er mennesker om utfordrer min måte å tenke på. Som lærer meg noe nytt om meg selv. 

Jeg lurer forøvrig på... Hva inspirerer deg


x Rebecca 

 

Morgensang.

Å våkne til lyden av borrer og skrikende polske arbeidere! 

For hvem trenger vel vekkerklokke da?! Jeg begynner å bli rimelig lei av å være innesperret i et grønt stilas og sitte på utstilling på balkongen min for trøtte arbeidere mens jeg drikker morgenkaffen. Faktisk er det slik at jeg trenger en time stillhet på morningen for å i det hele tatt fungere som et nogenlunde normalt menneske resten av dagen. Dette har jeg altså blitt frafrøvet i det som nå kjennes ut som en evighet. Jeg bor i en grotte uten sollys med konstant lyd. Det er kanskje ikke så rart at jeg er helt krakilsk om dagen og har et ekstremt behov for å komme meg UT. 



 

Behovet for å lufte dette ilandsproblemet stod ganske høyt på agendaen i dag. Videre gleder jeg meg til en ryggøkt med Marte i ettermiddag, samt en middagsdate med Carlos som er på besøk i Oslo. 

Jeg ønsker deg en strålende og lydløs morgen. Sukk. 

x Rebecca 

La oss snakke Bootybuilding!

Jeg fikk en veldig hyggelig forespørsel fra Passion4health om å dele mine favorittøvelser for bakdelen. Det takket jeg selvfølgelig JA til. 

Rumpetrening er i vinden som aldri før og jeg er sikker på at de aller aller fleste enten jobber for å opprette, vedlikeholde eller drømmer om en spretten bakdel. Ikke bare er det estetisk vakkert, men det er søren meg en stor helsefordel også! Ja, for rumpe handler ikke utelukkende om estetikk. Rumpa gjør så vanvittig mye bra for kroppen din. Rumpa er nemlig viktig for beveglser i hofta, bekkenet og beina. En veltrent rumpe gir deg altså bedre prestasjon i form av bevegelse samt at den er skadeforebyggende. Og... Det er jævelig sexy med en veltrent rumpe. Lets be honest



Jeg vet det florerer av artikler og treningsprogrammer for rumpa. "Veltrent rumpe på 4 uker", "Gjør denne øvelsen så får du sprettrumpe" ... blablabla. FEIL. Eller, det kan helt sikkert bidra til å få deg et steg på veien, men sannheten er at du må spise nok mat. For som alt annet vi ønsker å pleie og få til vokse, så er rumpa en muskel som trenger nok næring for å bygge seg stor. Du må trene smart. Du må spise nok. Og. Du må være tålmodig. For dessverre er det slik at du ikke blir bodybuilder ved å kjøre 250 repetisjoner på beinpressmaskinen. Nei. Jeg ler av mennesker som genuint tror det. Er du en av dem? Skjerp deg. Ser jeg ut som en mann? Nei. Vet du hvor mye jobb som ligger bak velutviklet musklatur? Nå skal jeg ikke påstå at verken rumpa mi eller resten av meg er supermuskuløs, men det jeg har har jeg jobbet hardt for! Jeg trener tungt, jeg jobber hardt og jeg spiser godt (les: i perioder fordi jeg har andre laster som feks øl:P). Jeg har trent den rumpa i flere år og det var ikke før jeg ble coachet av Catharina at jeg forstod hvor viktig maten var for utviklingen. Jeg skulle jo ned i fett%. Hahaha. Dette var etter en periode med Catharina (for et par år tilbake):



Så er selvfølgelig et system og progresjon to andre nøkler du trenger for å lykkes. Og hvis du er usikker, så er det alltid mennesker der ute som er villig til å hjelpe deg. 

Dersom du er nysgjerrig på mine rumpe-favorittøvelser så kan du stikke innom Passion4health --> her <-- :-) for å lese om 3 av dem, samt se videoer av utførelse. 

Har du noen andre spørsmål om rumpetrening så kan du bare fyre løs, kanskje jeg har noen svar til deg. Kanskje jeg må henvise deg til Catharina. Uansett, don´t be shy! 

 

x Rebecca 

 

 

#styrketrening #rumpetrening #treningstips #trening #helse 

 

 

Salig er kjedsomhetens time, for da arbeider vår sjel.

Jeg vet ikke hvordan det fungerer for deg, men jeg får presset frem kreativiteten i meg når det pissregner som værst og jeg blir avskåret fra mine normale gjøremål. 

I går hadde jeg rett og slett en drittdag. Jeg var nedtegnet før jeg i det hele tatt ankom det klamme, bråkete kontoret og jeg satt å surmulet over at jeg ikke fant det jeg ønsket i systemet. Det var en lang dag for å si det mildt og på vei hjem så begynte demonen i meg å spre ugreie tanker. Derfor bestemte jeg meg for å utnytte det hele til noe fint. Jeg pakket sammen kamera og diverse og rigget meg til på taket. La meg si det sånn, jeg er verken fotograf eller modell, men i går så lekte jeg begge deler. Det var på mange måter befriende og regnet kom til god nytte. Resultatet får du her: 









Jeg har selvfølgelig lekt litt med filter og diverse. Men jeg ble fornøyd, det må være lov å si. Til tross for trollete PMS-tanker og kroppen full av vann. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle forelske meg i foto. Men nå drar jeg ingensteder uten kameraet mitt! 

Nå satser jeg på en bedre dag enn i går. Og jeg gleder meg til å få ut litt frustrasjon på OPC i ettermiddag. 

Ha en fin fin tirsdag! 

x Rebecca 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
Rebeccmi

Rebeccmi

28, Lørenskog

Velkommen til min livsstilsblogg. Jeg er ei sprek jente fra Lørenskog med 28 års livserfaring. Jeg er livsnyter, treningsentusiast og globetrotter. Her får du ærlighet rett fra levra.

Sosiale medier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits