hits

Porno

Det er i vinden om dagen, porno. Det diskuteres som aldri før, mer åpent enn noen gang. Og godt er det. For når ble egentlig porno normen? 

Den siste uka har jeg sett ett stykk dokumentar om porno og britisk ungdoms forventing til sex og selvsagt NRK serien til hu dama med det rosa håret som er rundt og piller i alt og alle. Det forskrekker meg og jeg mister faktisk sexlysten fullstendig når jeg orienterer meg om menneskers forventinger til hverandre på soverommet. La oss starte her: Porno er som all annen film. En illusjon. En fantasi. Hør her gutt, tenk om jenter forventet at din rolle i hennes liv var en reinkarnasjon av "the notebook"? Hvordan reagerer du på det? Det er jo fullstendig tullete. Like ekte som en hardbarka, romantisk, klissete, feminin, romantisk drama/komedie er pornoen din for jenter. Når en 18 år gammel gutt står fram i en dokumentar og sier han forventet at jenta skulle ta den i rompa for å suge han etterpå.. Da lurer jeg på hvor mentalt forstyrret han er? Jeg sitter da sannlig ikke på do og spiser min egen bæsj. Og den tanken er faktisk mer appetittelig. Hvorpå jentene følger på og sier de faker at de liker helt absurde ting som dette fordi de tror det er det som forventes av dem. Faktisk til den graden at de syns det er vanskelig å leve med seg selv, fordi mye av det som vises i porno er ren nedverdigelse. Like mye som du vil ha min mens smurt utover ansiktet ditt, vil jeg ha din sperm der. Og vet du hva? Begge deler er bortkastet reproduksjonsslim. Mensen er livmorveggen som kommer ut med litt blod. Sperm er bortkastet celler som i grunn skulle festet seg der. Vil du ha din sperm i ansiktet? Nei? Dersom du ikke syns det er greit, hva får deg til å tro at andre syns det? Jeg er så lei av den holdningen at damer skal rulle ut rød løper for sperm og finne seg i det ene sinnsyke opplegget etter det andre. Hvor kommer alle disse ideene fra? Hva er det som egentlig gror i mannens seksualitet? I og med at disse fantasiene manifesteres på video? 

Misforstå meg rett. Det finnes mange rare fetisjer og folk har ulike preferanser, men "normalen" og sunn fornuft bør få det til å ringe en bjelle. Å bruke porno som veiledning for sexlivet ditt er like idiotisk som å bruke romantiskse filmer som rettesnor for kjærlighetslivet. Det er ikke ekte! Det hjelper ei heller at magasiner som cosmo består av artikkel på artikkel om hvordan du kan være sånn og sånn i senga. Gud bedre. For en verden. Det som værre er var den sexarbeider-dokumentaren på NRK hvor de intervjuet gutter i Tyrkia om hvorfor de gikk til prostituerte transvestitter - jo fordi da kunne de knulle like hardt som i porno. Altså. Jeg måtte ut å ta meg en røyk. Jeg er fremdeles sjokkert over det konseptet. 

Mitt kjærlighetsliv er hverken en porno eller en chickflick, heldigvis! La fantasi få være fantasi og virkelighet få være virkelighet. Er du heldig så finner du en som gir deg litt av begge deler, men ikke dur fram og forvent deg det. Grow a brain. 

Rant over. 

 

#porno #sex #virkeligheten 

Weekend vibes

Denne helgen har det vært skikkelig helg. Jeg tror jeg har sjekket jobbmailen min to ganger og bare gjort akkurat det jeg har hatt lyst til.

Det har vært hvit helg med trening, venner, familie og kjæreste. Noen timer av livet mitt gikk med til Alias Grace og det var det vel verdt! Både fredag og lørdag har vært fylt med netflix, spilling og god mat. I dag har jeg derimot vært ute på tur og rundt om kring på visninger. Jeg forstår virkelig ikke hvordan enkelte mennesker lever. Den ene leiligheten jeg tittet på var virkelig grusom. Oppussingsobjekt rett og slett. Med tydelige spor av vannskader selger "ikke kjente til". Du har ikke bodd i en leilighet i fem år uten å kjenne til de tydelige vannskadene på både toalett, kjøkken, stue, stuetak og vegg. Det nekter jeg å tro. Vi så jo det etter ett minutt.. Værre er at vedkomne har valgt å bare bo sånn. Da jeg kom hjem og gikk gjennom prospektet på den så grøsset jeg faktisk. Jeg følte meg så skitten at jeg måtte dusje. Der skal jeg hvertfall ikke bo. Men. Jeg er altså på leilighetsjakt og jeg gleder meg til jeg finner en som passer mine ønsker og behov! Det nærmeste jeg kommer å ha eid egen leilighet var sammen med min x, og den vil jeg aldri få sett innsiden av da det var en prosjektleilighet som ble solgt før overtakelse. Så, det skal bli utrolig deilig å få sitt eget, men det er mye man skal passe seg for der ute. 

Briller har jeg kanskje ikke, men jeg har med meg god støtte når jeg er på visning. Jeg står nemlig heller over enn å bli lurt. Så desperat er jeg ikke. Som feks den leligheten som jeg nevnte - som var priset lavt. Lokkepris ville noen sagt, men etter å ha sett den tenker jeg den som kjøper den må være erklært idiot.. Den er nemlig ikke verdt den prisen i det hele tatt, alle de hundretusenvis av kronene man må pusse opp for der. Den andre jeg tittet på var veldig fin, så vi får se hvordan det blir med det. 

Nå skal jeg runde av helgen med takeout og Ghost Adventures sammen med elskebassen min! Håper du har hatt en flott helg også :-)

 

 

#bolig #boligjakt #helg 

Bikinifitness

La oss snakke om bikinifitness. Det er en del ting jeg virkelig stusser over i henhold til denne såkalte "sporten". 

Vi snakker altså om en trend som lever i et luftslott kalt sport. Hvor jenter (og gutter) betaler tusenvis av kroner for å pine seg gjennom måneder med diett, hvor man  nekter seg alle ting man er glad i - ikke bare på matfronten - ånei. Relasjoner går i vasken. Psyken går i vasken. Man tar fra seg aktivteter man er glad i. Isolerer seg fra den sosiale omverden. For hva? For å ikke bli forstyrret i "kroppsbyggingen"? For å se ut? Å? Du forteller meg at dette er en sport? En test for å se hvor langt du kan nå med trening? Jeg kjøper det ikke. Mulig du sier disse tingene for å overbevise deg selv, men jeg kjøper det ikke. Bikinifitness er og blir en skjønnhetskonkurranse i forkledning. Du betaler altså dyre dommer og sliter deg ut for at andre skal bedømme om du er god nok eller ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal kategorisere det som annet enn... utstilling. På lik linje med katte og hunde-utstilling. Er du uenig? Og hva er egentlig forskjellen? Konkurransesport? Du presterer sier du. Ja, i forhold til hva? Hva er det man bedømmes på? Det er faktisk intet annet enn en konkurranse om estetikk. Og som vi vet kan det ikke bli objektivt. Sannheten er subjektiv. Skjønnhet er subjektivt.

Dette bildet og kommentaren som hører til snakker for seg selv. 

Du kan godt forsøke å overbevise meg om at du ikke piner deg selv og at dette er noe du elsker, men jeg tror deg ikke. Jeg tror at du tror det. Men summen av alle jeg har lest og sett som er igjennom en slik prosess er faktisk negativ. Det er bitching om alt man savner og at man er sliten. At man ikke fungerer optimalt. Når man elsker smerte så heter det faktisk masochisme. Og jeg  anser de som dømmer i denne "sporten" for sadister - eller helt enkelt kapitalister. Det kan selvsagt handle om penger. Det aller meste handler om penger. Men når du får noen til å betale dyre dommer for å pine seg, for få sin kropp og sitt utseende dømt av andre(hvilket media liker og lure oss til å tro at vi forkjemper med kampanjer som #femistfitness osv), så er du rett og slett både sinnsyk og genial. Masochisten og sadisten finner hverandre og den ene parten tjener penger. Jeg lurer virkelig på hva som skjedde med å trene for helse, for å ha en bedre hverdag, for å opprettholde god livskvalitet. Det kan godt hende du tar deg nær av dette. At du føler deg dømt eller kritisert, men det er jo det du betaler for når du melder deg på en slik konkurranse.

Tenk litt på den. God helg!

 

#fitness #bikinifitness #trening 

Helgekos

Helgefri er så utrolig deilig og noe jeg setter veldig stor pris på. Det er balansen mellom jobb, aktivitet og total avslapping. Den er uvurderlig.

Både gårsdagen og dagen i dag har gått til rolig sofasliting sammen med gutten min. Vi har sett på det ene og det andre, blant annet WW2 i farger (hvordan i all verden fikk de til å legge farger på de gamle filmene?!), nye episoder av Ghost Adventures og en sesong av family guy. Selvfølgelig med takeout fra favoritt stedet vårt og tonnevis med sjokolade og friskis! 

Nå har jeg lagt meg til rette hjemme med den nye NRK-serien "Line fikser kroppen". Egentlig hadde jeg tenkt å dra på trening i dag, da jeg ikke får muligheten i morgen, men så latterlig støl som jeg er så syns jeg dette er en god erstatning. Ikke minst viktig! Og i den anledning skal du få et ustriglet bilde av min late usminkende, extensionsløse side (minus de vippene der da selvsagt)..

Ønsker deg en videre fin søndag! 

Oppdatering - Fettforbrenning gjort enkelt 2 Beta

Hallo der! Da tenkte jeg det var på tide med en oppdatering på treningsprosjektet mitt. Jeg har nå vært gjennom i overkant av 4 uker og har startet på fase 2 av programmet. Hvis du venter på mål, kilo og formbilder må jeg dessverre skuffe deg, hvorfor kommer jeg tilbake til litt lenger ned. Det jeg vil dele med deg er hvordan prosessen har vært så langt. 

 

For en stund tilbake så skrev jeg om min tidligere "treningskarriere" og mitt forhold til fysisk aktivitet. Det som har vært min utfordring tidligere er at ingenting er godt nok eller nok trening. Hvorfor? Fordi jeg utelukkende var resultatorientert og var livredd for at endringer skulle sette meg tilbake. Hvor lite reflektert er egentlig det? Endringer er jo nettopp det som må til for å gjøre rom til noe nytt! Noen ganger tror jeg hodet mitt bevisst prøver å lure meg - og ja vi er to sterke personligheter i denne kroppen. Uten å selverklære meg med multipersonlighets forstyrrelse. Vi har alle de mentale kampene, liker jeg å tro hvertfall. Med det til grunn må jeg si at jeg virkelig elsker dette treningsprosjektet. Det er virkelig godt for både kropp, hode og sjel, og gir meg veldig mye glede - til tross for at dørstokkmila kjennes uendelig lang ut i blant. Drar du på trening når du må gå til Kina først? Den følelsen. Men det har gått overraskende bra.

 

Programmet er delt inn på følgende måte: 

Fase 1

- To helkroppsøkter 

- En sirkeløkt som går på tid 

- Hverdagsaktivitet 

Fase 2

- To styrkeøkter (en for ben og en for overkropp) 

- En sirkeløkt som går på tid 

- Hverdagsaktivitet 

Så er det deloaduke, for dere som kjenner til det, mellom fasene. Dersom jeg snur meg to år tilbake hadde jeg aldri kunne trent så "lite". Det som er utrolig er at jeg har like gode resulteter med dette som med 6 styrkeøkter i uka + cardio. Forskjellen fra da til nå er at jeg har et maks avslappet forhold til både trening og mat og til tross for at jeg har denne trenings- og kostholdsplanen, så følger jeg den absolutt ikke slavisk! Noe jeg ville gjort tidligere. - Ikke minst har jeg masse tid til å dyrke mine relasjoner og kose meg med andre ting. Som det forøvrig er gjort et poeng av i dette programmet og det er en av de tingene jeg liker aller best ved det! Tidligere ville jeg også målt, veid, klypi meg i huden foran speilet mange mange ganger i uka. Det gjør jeg heller ikke lenger. Derfor verken måler jeg meg eller tar formbilder. Min hensikt med dette er å nyte tilværelsen, bruke trening som verktøy, etablere gode hverdagsvaner og gi kropp og hode næring. Så tenker du kanskje "hvordan holder du track på resultatene dine?". Vet du hva? Mine resultater skjer mellom ørene. Det er første prioritet. Dessuten kjenner jeg min kropp såpass godt at jeg ser at det har skjedd endringer. Det vakre med å ikke være resultatorientert er at det blir mindre viktig, det betyr likevel ikke at det ikke skjer ting. Det som skjer når du er sykelig opptatt av resultater er stress og det er virkelig ikke godt for noe. Nå sier jeg ikke at alle skal gå hjem og gi fullstendig ape i resultater, men jeg som hverken konkurrerer i noen sport eller er ute etter den berømte "sommerkroppen" har det bedre med å sette fokuset mitt et annet sted. Det viktigste er hvordan jeg føler meg og det kan ikke styres av hvordan kroppen min ser ut. Det er regelrett galskap! Dette er noe jeg vil gjøre resten av livet mitt, ikke for en kort periode. Skal jeg da virkelig veie og måle meg hver uke? Til hvilken hensikt? Bortkastet tid og energi spør du meg.

 

Konklusjon: Jeg elsker dette programmet og måten er satt sammen på. Jeg har skikkelig sansen for konseptet og ikke minst hensiktet til Silje med dette. Det var på høy tid noen tok tak i stafettpinnen og ristet litt i treningsbransjen. Nok et bevis på at det hverken trenger å være dyrt, komplisert og altoppslukende å være i god fysisk og psykisk form. En stor takk til Silje så langt!

Energiprosjektet

Da jeg satt i bilen på vei hjem fra trening i går gikk det opp for meg. Ofte bruker jeg litt tid på å fordøye ting og når jeg leser så mye og hører så mange lydbøker som jeg gjør (om alt og ingenting) så kommer åpenbaringene til meg som lyn fra klar himmel. Bare plutselig! Det gjelder ikke bare bøker altså, men generelt sett informasjon, utfordringer og gåter jeg ønsker å løse. Fysisk aktivitet hjelper selvsagt til med mange utfordringer, men til å stokke tankene ved å ikke tenkte: Det er perfeksjonisme i sin sanne form. Jeg startet nemlig på en ny lydbok tirsdags kveld. The art of stopping time av Pedram Shojai. Forventningen var en helt annen enn virkeligheten. Jeg liker nemlig å lytte til informasjon, men denne boken er mer en.. tja, 100 dagers Gong. Bokstavelig talt. Da jeg kom til dag 11 (etter bort i mot 30-40 minutter) bestemte jeg meg for å slå den av. Det var en indre kamp: skal jeg høre ferdig? Kanskje jeg bare skal slå av? Det er kanskje greit å høre hva boken har å by på i sin helhet før jeg startet med en 100 dagers Gong? Eller er det det? Kan jeg ikke bare starte? osv. Du forstår tegningen. Jeg bestemte meg for å spare den og bruke den som en liten julekalender. Eller. Utvidet julekalender. Du forstår, jeg har allerede en slags Gong på gang. Det jeg ikke hadde regnet med var effekten jeg fikk av de 30-40 minuttene! Nå som jeg tenker meg om startet jeg dagen min i går med å rydde hele skrivebordet på laptopen og å organisere alt fra oppgavelister til mappestrukturer. Før klokken 08.00. Nå sporer jeg litt av, så la meg komme til poenget. Denne mannen (eller dama?) bruker en vakker allegori på livet: hagen. Og det er denne hagen jeg er opptatt av i dag.

 

Allegorien lyder slik: Livet ditt er en hage. Plantene er relasjoner og aktiviteter. Vannet er din energi. I hagen din er det begrenset plass til planter. Plantene må ha avstand mellom seg for å blomste og de må lukes, vannes og behandles med kjærlighet. Så melder spørsmålet seg: Hvor mye vann har du og hvilke planter får mest? 

 

Flott allegori eller hva? Jeg  tenkte ikke så mye over det der og da, annet enn at jeg ble imponert over den gode sammenligningen, men i bilen i går.. PANG. Der slo det meg. Jeg skrev jo i går om behovet mitt for stillhet. Det er alltid tilstede, men i større grad når jeg er sliten og flammen går på sparebluss. Så hvorfor har jeg så lite energi? Hva er det jeg egentlig bruker den på? For å si det på denne måten: En av de plantene jeg vanner mest er den som gir meg ro. Det vil si at jeg bruker faste tider på meditasjon, passer på at det er nok timer til søvn, jeg står opp veldig tidlig bare for å kunne suse rundt i mitt eget tempo på morningen med kaffekoppen i den ene hånden, kattepusen i den andre og klassisk musikk på høytaleren. Faktisk så er en av de egenskapene jeg verdsetter høyest hos meg selv min egen evne til å fullstendig ignorere tid. Å ikke forholde meg til klokka. Misforstå meg rett, jeg gjør jo for all del det - ellers hadde jeg ikke fungert i vår verden, men jeg forholder meg altså til den så lite jeg kan. Jeg er veldig lite opptatt av den. Så. Med all den tiden jeg setter av til susing, meditasjon og søvn så skulle man jo tro at jeg var fulladet til enhver tid. Men, i bilen i går så kom det til meg. Ugress! Jeg har ugress i min hage! Det er rett og slett et ganske stort, ekkelt ugress som stjeler vann fra mine utvalgte plantebarn.  Jeg legger alt for mye energi inn i saker og ting utenfor min kontroll, spesifikt på det mentale planet. Det visste jeg jo fra før, men med denne hage-allegorien så ser jeg det rett og slett fra en helt ny vinkel og jeg vet akkurat hva jeg må gjøre. Og dette kom jeg fram til ved å ikke tenke på det i det hele tatt, skru av og utføre fysisk aktivitet. Det er så beundringsverdig, hvordan kropp og hode henger sammen.

 

 

Mulig jeg er litt ekstra begeistret, men jeg syntes det var for godt til å ikke skulle deles med deg. Dette er altså min gave til deg i dag: Hage-allegorien og ikke minst tipset om The art of stopping time av Pedram Shojai. Nå har ikke jeg startet på denne Gongen enda, men det kan jeg selvsagt oppdatere deg på når den tid kommer. 

Stille

Stillhet. I sin allsidige betydning. Det har vært stille fra meg og jeg har hatt behov for stillhet. Jeg vet ikke med deg, men jeg er en meget sensitiv person. Med det mener jeg at jeg lar det jeg engasjerer meg for, i underbevisstheten, ta veldig stor plass i følelseslivet mitt. I blant kan det ta tid for meg å oppdage og da manifiserer det seg fysisk i form av feks sykdom. 

Det er nok mange meg bekjente som anser meg som en ekstrovert og sosial person, og det kan jeg for all del være, men mitt paradis er fred. Det er stillhet. Ingen telefon. Ingen TV. Om noe, så er det lydbok. Hvorfor lydbok? Jo, fordi det går på tankeplanet. Jeg kan hvile og lytte. Jeg kan være kreativ. Jeg kan være produktiv. Jeg kan rydde i mine emosjoner - mens jeg gjør det jeg har aller størst behov for: hvile. Aller helst stillhet. Alene tid. Isolasjon. Tidligere i mitt liv anså jeg stillhet som kjedelig, men det er en kjent sak at det er godt for sjelen å finne roen. 

"Salige er uvirksomhetens time, for da arbeider vår sjel" 

Jeg mistenker det er årsaken til mindfullness-bølgen,  mangelen på stillhet. Vi søker etter noe vi egentlig allerede besitter, vi bruker det bare ikke fordi vi omgir oss med støy i frykt for at det skal bli stille. Stillhet er et stort ubegripelig monster for mange og, jeg mistenker, på mange måter satt sammen med ensomhet. Det er altså misforstått. Ensomhet er noe du selv skaper ved å ikke være i kontakt med deg selv og ikke minst så er ensomhet menneskelig betinget, menneskeskapt om du vil. Stillhet er nødvendig for å oppleve lyd. Uten stillhet hadde ikke lyd eksistert. Herlig tanke, eller hva? 

I løpet av de siste dagene har jeg  fått litt fred i sjelen og med det kommet fram til konklusjonen at jeg har litt jobb å gjøre med meg selv. Veien mellom overengasjement og det å gi totalt F er (tilsynelatende hvertfall - jeg blir jo sint fordi jeg bryr meg) er kort. Spesielt for de tingene som står utenfor min kontroll. Så. Da har jeg kommet til den konklusjon at

A. Her må jeg skape balanse  

B. Jeg starter mitt eget prosjekt

Det satt i gang  en gnist i meg og jeg har allerede begynt. Jeg gleder meg til å være kreativ på mine egne primissser framover. Og kanskje er det akkurat det jeg trenger. 

Håper du har en fin onsdag. 

 

Unlearn everything.

I dag oppdaget jeg en video på facebook som tok pusten fra meg. Ikke fordi den nødvendigvis var så estetisk vel utført, men fordi budskapet og enkelheten ved den traff akkurat der hvor det skal treffe: rett i sjela. Det var et perspektiv og en forklaringsmetodikk som jeg er sikker på treffer rett hjem hos de aller fleste. En påminnelse om hvor fantastiske vi er som mennesker - og da mener jeg ikke det tillærte støyet vi går rundt og ruger på til en hver tid. Jeg mener det medfødte kreative rommet som bor i oss fra , fra vi blir født. Det som er så tydelig i barn, og i mennesker som er balanserte. Livsnyteren. Eventyreren. Det uredde, bekrymringsløse vesenet som bor i oss alle, der innerst inne. Jeg har blogget om det tidligere, perspektivet om å se innenfra og ut - og ikke utenfra og inn. Denne videoen treffer dette teamet på en meget forenklet måte. Jeg leser om velvære, teorier, metoder, verktøy ect for et mer lykkelig liv over alt. Enjoy the prosess. Its a journey, not a destenation. Men det er stort sett alltid noe som mangler: Verdien. Da mener jeg ikke verdien i kroner og øre, eller resultatene du oppnår når du kommer dit. Jeg mener, verdien i deg. Verdien i dine tanker, dine handlinger, ditt liv. Og hvorfor er det slik? Det er så lett å si "enjoy the prosess". Men når du ikke vet hvorfor eller hvordan fordi konklusjonen alltid er at du skal ende opp et bestemt sted, så er hele artikkelen eller rådet verdiløst?

Vi blir lært til å kontrollere våre omgivelser. At hardt arbeid er det som teller. At materielle ting gjenspeiler vår suksess, hva enn vi definerer suksess som. Vi blir lært til at andres meninger har større betydning enn dine egne, at andre tenker tanker om deg og dømmer deg. Vi blir lært til at vi må gå en bestemt vei for å leve er verdig liv. For å være suksessrik eller for å være "normal". Vi speiler oss i andre og våres oppfatning av hva vi tror omverden forventer av oss og stiller krav til oss selv som tar oss vekk fra vår egen vei. Som tar fra oss kontrollen til å leve et godt og meningsfult liv. Du blir innbilt at du mangler en hel del i ditt liv og at du alltid skal strekke deg framover. Jeg ble mentalt utslitt av å bare skrive disse ordene, for det er det det er. Slitsomt. Tappende. Det motsatte av lykke rett og slett. Så hvordan skal vi bryte ned "enjoy the process"? Det er i utgangspunktet så enkelt som høres ut som, dog mer vanskelig enn noe annet. Hvorfor? Fordi det har med dine forventinger å gjøre. Dersom du forventer at du skal ende opp et sted så har du allerede rotet det til fra starten. Livet beveger seg kontinuerlig og stopper ikke opp før vi dør. Din destinasjon er faktisk døden. Så skal du kaste bort livet ditt på å leve 5 skritt inn i fremtiden? Å etterstrebe mål og å lage seg planer for drømmer og ønsker man har er bra, men når du fokuserer all din tid på lister og planer som genererer et stress i ditt liv, så er det fordi du starter med forventningen om at du 1. skal komme fram et sted og 2. mistillit til at du selv klarer det. Å nyte prosessen innebærer at du gjør det du ønsker å gjøre, at du fyller ditt liv med drømmer og ting som gir deg påfyll innerst inne. At du forstår at du er god nok som du er, at du er verdifull og at du skaper ditt liv gjennom dine tanker og handlinger. Og det er her planene kommer inn. De trenger ikke å består av veidireksjoner fra A til B, men av retningslinjer som gjør at du tenker og handler mot ditt mål. At det du gjør gjør deg glad. Dine planer trenger verdier du etterlever. Gjør du en haug med ting som gjør deg misfornøyd og ulykkelig så må du faktisk rekonstruere noe. Mål store og små. Og disse drømmene og ønskene må ha tid til å manifestere seg. Tror du at du oppnår dine hjertens gleder ved å konstant tenke negativt om det du ønsker deg mest livet? At det er umulig fordi ingenting du gjør virker. Fordi du ikke liker det du gjør. Du føler bare at du . Hele poenget med å nyte prosessen er å følge ditt hjertes drømmer, tenke positivt, nyte alle de tingene som oppstår på veien og være i nuet. Ikke leve med nesa i en fremtid du selv ikke tror du klarer å oppnå. Så er spørsmålet: hva er det vi prøver å oppnå? Når vi påvirkes av samfunnet til å tenke og tro at vi alltid mangler noe, hva er det vi da higer etter egentlig? Og det er her tankesettet med å tenke innenfra og ut kommer inn. Ikke utenfra og inn. Omgivelsene kontrollerer deg ikke. Du kontrollerer heller ikke omgivelsene. Du kontrollerer deg. Du bor i deg. Det du kan gjøre noe med er deg. Utvikle deg. Venter du på å sette livet ditt i orden ved å kontrollere omgivelsene vil du foralltid leve i et ulykkelig kaos.

Du kan se filmen her: https://www.facebook.com/KyleCeasePage/videos/10154770251983062/

Unlearn everything. Start med blanke ark og kos deg.

"If you get the inside right, the outside will fall into place" - Eckhart Tolle

Trening som verktøy, ikke som hang.

Det florerer av spørsmål rundt mine nye rutiner nå om dagen, både på jobb, privat og i mediekanaler, og jeg har derfor lyst til å dele "greia" med deg. 

Det nærmer seg snart halvannet år siden jeg snudde livet mitt på hodet. På det tidspunktet var jeg lite opptatt av fysikk, kosthold og ytre påvirkninger til såkalt «sunnhet». Jeg var opptatt av mental helse og sjelefred (det opptar meg mye enda). I den forbindelse sluttet jeg å trene og orket ikke å tenke på mat, annet enn da jeg var sulten selvsagt. Jeg har mer eller mindre spist og drukket hva enn jeg har hatt lyst på. Jeg har gjort aktiviteter jeg har hatt lyst til. Treningen, som var domninant i mitt "tidligere liv", utgikk. Kontroll over ytre påvirkninger utgikk. Det var en befirelse. Det er en befrielse. Gjennom selvgranskning kom jeg fram til at mange av de restriksjonene og påbudene jeg ga meg selv egentlig kom fra fiktive forventinger fra meg til meg, basert på hvilke forventinger jeg trodde andre hadde til meg - ubevisst selvsagt. Vi liker jo å tro at vi er kilden selv. Videre oppdaget jeg hvor viktig psykisk helse er. Jeg kompanserer med selvpiskning (ofte overtrening og lite mat) når jeg ikke har det bra, eller.. jeg gjorde det og tendensen finnes enda. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke har hatt noen rutine for trening, nedprioritert trening og mest av alt hindret meg selv i å trene - når tegnene til selvpisking dukker opp (de tegnene er heldigvis utryddningstruet). Det har vært litt av en kamp og jeg har handlet mye på tvers med meg selv. Det krever mye arbeid, mye refleksjonstid og ikke minst ærlighet for å komme fram til ubehageligheter man trenger å kvitte seg med. Med det sagt, så var aldri intensjonen min å unngå aktivitet og sunt kosthold, det har hele tiden vært planen å gjøre comeback treningsmessig på riktig tidspunkt. Når jeg skriver riktig tidspunkt så mener jeg når min mentale hang er et minimum og verdien og motivasjonen for et aktivt liv er energitilførsel, ikke selvpining (selv om det tok meg tid å finne ut av at jeg drev med dette). Og den tiden er

Ønsket om trening og strukturert aktivitet meldte seg for et par måneder siden. Jeg har vært litt aktiv, men ikke så mye som jeg ønsket fordi jeg var redd for den gamle hangen. Jeg bestemte meg likevel for å legge en plan for det kommende året og til min store fornøyelse oppdaget jeg at Silje Mariela søkte personer til betaprogrammet sitt fettforbrenning gjort enkelt 2.0. Det var en perfekt match! Både tid, konsept og struktur. Det har seg nemlig slik at i en jungel av tips, PTer, coacher og alle såkalte råd om hva vi skal og bør og ikke bør osv der ute, så har jeg over tid slått meg til ro meg at Silje er rett person til å hjelpe meg på min treningsreise. Årsaken til dette er følgende: Hun er reflektert og ærlig. Hun har egenskapen til å reflektere over seg selv, andre og å kombinere erfaring med framtidige mål. Jeg har oppdaget over tid at vi har felles verdigrunnlag og deler mange tanker, refleksjoner og ikke minst konsept om hva trening og kosthold skal være. Det er veldig lett å la trening og kosthold ta styring over livet man lever og det er noe jeg ikke ønsker i mitt liv. Trening og kosthold skal være et tilskudd. Det skal gi energi. Det skal være givende. Det skal opprettholde en sterk fysikk så vel som en sterk mentalitet. Det skal være rom for hindringer, utfordringer og livet generelt. Det skal kunne forenes med de andre aspektene ved livet og med de relasjonene jeg har tett på meg. Det skal ikke gi meg hodebry og stress. Livet er et puslespill og når den dagen kommer at jeg legger de siste bitene, ønsker jeg å se mer enn stress, treningstightser og angsten for mat. Livet mitt skal være en glede og jeg skal fryde meg når mitt puslespill nærmer seg slutten. Med det til grunn kan jeg fortelle at jeg virkelig elsker, elsker, ELSKER det nye programmet. Jeg blir så glad av at det er laget rom for andre aktiviteter enn trening, at det er fokus på avstressing, hvile, næringsrik mat, ikke kalorier, og at det er enkelt. At det er 3 treningsøkter i uka. At det er deloaduker, noe mange kanskje forbinder med hardtrening. Programmet går over 8 uker og min tilnæring til dette er at jeg henter med meg strukturen og gode valg. Det er det jeg ønsker å få ut av disse 8 ukene. Jeg ønsker et spark i baken for å indoktrinere god struktur og nye vaner. Og jeg gleder meg til å se hvordan dette endrer humøret og ikke minst den stive kontorkroppen min. Jeg fikk sjokk på mandag - som forøvrig var dag 1 - over hvor dårlig mobilitet jeg har fått.. Jeg klarte ikke squat-to-stand med strake bein. Så her skal det jobbes. Ja takk til en mobil, velholdt, sunn kropp som kan bære meg gjennom de resterende dagene av mitt liv på min reise mot et fargerikt og variert puslespill-bilde.

Jeg ønsker dog at dere skal forstå at dette ikke er higen etter ekstreme resultater, slik jeg var opptatt av tidligere. Jeg var aldri fornøyd og når jeg nå ser tilbake, så kan jeg ikke begripe at jeg ikke var komfertabel i min egen kropp. Faktisk, nå mange kilo senere, så er jeg så komfertabel som jeg aldri har vært i mitt liv. Jeg liker det jeg ser 90% av tiden, mot 0,1% tidligere. Det er det mange årsaker til, men hovedbudskapet her er at det hvordan det står til på innsiden som har alt å si. Jeg har hatt mange "former", men jeg er jo meg uansett for pokker! Bildene får tale for seg selv, her er en variasjon av meg det siste halvannet året. 

Jeg skulle ønske jeg hadde mer av typen formbilder å vise til, men det har jeg faktisk ikke, med unntak av da jeg trente FighterDiet. Det er faktisk opp mot 11kg forskjell på flere av bildene her. Men hva har det å si egentlig? :)

Jeg skal trives i kroppen min og den yte slik at jeg lever et godt liv, men jeg forjener ikke at kroppen min tar alt fokus - alt kan ikke handle om hvordan den ser ut. Det er sammensatt og det er en balanse - og det kommer innenfra.  

Er du nysgjerrig på programmet jeg følger nå, så kan du begynne å mentalt forberede deg på lansering i starten av 2018. Jeg gleder meg som sagt til å se hva dette programmet gjør for hverdagen min og det skal jeg selvsagt dele med deg innimellom. 

 

     

Nei.

Nei - er i all hovedsak, slik jeg oppfatter det, et negativt ladet ord. Jeg har der i mot kommet til den konklusjon at "Nei" er det ordet i mitt vokabular som har bidratt til mest glede - da jeg riktignok lærte meg verdien av ordet. For hva er det som gjør at vi er så redd for ordet "nei"? Hva skjer når du gir eller mottar et nei? Er det slik at du våkner opp spedalsk? Nei.

Det jeg ofte fanger opp når mine medmennesker gir eller får et nei er dette absurde behovet for å begrunne neiet. Hvem er det du begrunner avgjørelsen din om å gi et nei til? Og hvorfor har du et så intenst behov for å få en forklaring når du mottar et nei? Jeg opplever at mange er redd for å spørre og, fordi de er så redd for å få et nei. Igjen, hva er det værste som kan skje? Her er min teori: det hele handler om din egen rettferdiggjørelse ovenfor din egen frykt om å ikke være verdifull nok. Det er en frykt, ikke en sannhet, at nei handler om andres oppfattning av din verdi. Om "nei" i noen sammenheng handler om verdi så er verdien internt i den som gir neiet, ikke den som mottar det. Ved å lære deg verdien av ordet "nei" og hvordan det kan brukes, tilfører du en vidunderlig gave til livet ditt. "Ja" og "nei" er uttrykk vi bruker for å kommunisere ut hva vi ønsker her i verden. Det er uttrykk vi bruker i form av ord, stillhet, kroppspråk og andre kommunikasjonsmåter vi har. Det tar meg videre til mitt neste punkt i teorien for O'grufulle nei: Dersom du har et behov for å rettferdiggjøre "nei" ovenfor deg selv og for andre, så har du en jobb å gjøre. For hva forteller dette deg? Jo, at du 1. ikke vet hvor du vil eller hvordan akkurat denne sitasjonen drar deg mot din måldestinasjon - eller 2. Du kjenner ikke din egen verdi og er redd for fordømmelse fra omverden. Uavhengig av hvilken kategori du befinner deg i, om ikke begge, så krever dette arbeid fra deg. Kanskje tenker du nå på alle mulige måter det ikke går på, men jeg vil minne deg om at dette arbeidet er noe du gjør for deg selv, for at du skal leve et bedre liv. Du er verdifull og det fortjener du å kjenne på. Og du fortjener det beste i livet, uansett hva! Derfor må du vite hvor du skal - kanskje vet du hvor du vil, men dersom "nei" er et negativt ladet ord for deg, så kan jeg fortelle deg at du stadig er på en omvei. Så hvordan skal du komme deg ut av denne sirkelen? Jeg har noen tips du kan starte med dersom du er interessert i å heve livskvaliteten din, samt kutte ut omveier på reisen.

1. Gjør rede for hva du er redd for og hvorfor. Hva er worst case? Kast det du ikke har brukt for. Snu frykt til entusiasme.

2. Slutt å kritisere andre. Du vil etterhvert slutte å kritisere deg selv. Hva bidrar til kritisisme av andre til? Får det deg virkelig til å føle deg bedre, sånn virkelig, der innerst inne? Neppe. Misforstå meg rett her; kritisk sans er en god egenskap, men det er her snakk om negative holdninger til andre. Både internt i ditt eget hode, alle bemerkninger du kommer med til deg selv om omverden, samt hvilke samtaler du deltar i sammen med andre. Snu tankene dine.

3. Finn ut hva du ønsker ut av ditt liv. Når du gir et nei, så trenger du ikke begrunne det ovenfor andre, du trenger simpelthen å vite om det tar deg dit du er på vei eller ikke, og om det er verdt omturen. Det finnes ingenting mer befriende i denne verden enn å svare "nei.". 

Det tar tid og øvelse. Det vil være ubehagelig til tider, men det er helt ok. Det går over. Du må ut av komfortsonen for å vokse.

 

Ha en fantastisk onsdag <3

 

   

Veiledning

Veiledning. Coaching. Kall det hva du vil - Jeg har oppdaget verdien i veiledning. De aller fleste av oss har behov for veiledning i livet, uavhengig av arena. Det er gull verdt for selvutviklingen og i et samfunn som er så overfladisk og utover-fokusert er det virkelig en sann glede å finne likesinnende og sjelevenner som jobber med utvikling på et høyere i nivå. Likevel får jeg noen ganger litt rare blikk når jeg ytrer meg om dette. Hva er det egentlig vi mennesker er redd for? En PT eller kostholdsveileder er helt normalt, men med en gang man beveger seg over i andre arenaer i livet så begynner folk å rynke på nesen. Personlig er jeg så priviligert at jeg har karrierecoach som jeg får tilbringe mye tid sammen med, hvor vi fokuserer både på privat- og karriereutvikling. Jeg har nylig gått tilbake til coaching i trening og kosthold - og jeg har nå fått meg en åndelig veileder. Jeg stoler 100% på disse menneskene. Hvorfor? Fordi det er takhøyde, det er åpenhet og de ønsker meg genuint det beste i livet. Jeg velger selvsagt selv hva jeg ønsker å dele og hvor dypt jeg vil gå inn i tingens tilstand, men jeg kan med hånden på hjertet si jo dypere jo bedre. For hva er jeg redd for? Å ikke bli akseptert? Hah.

Last time I checked I wasn't born to please anybody.

Misforstå meg rett, det er absolutt hyggelig å bli akseptert og det er et menneskelig behov - men på hvem sine primisser? Jeg har brukt mye tid det siste året på å jobbe med meg selv, hvor jeg vil, hva jeg vil ha ut av livet mitt og hvordan jeg ønsker å leve - ikke minst hvilken type mennesker jeg omgir meg med. Det er en jobb som aldri tar slutt, men den blir ekstra gøy  og givende når man omringer seg med flinke, gode mennesker som ønsker deg vel. Det blir prøving og feiling, inkludert suksess - og det drar deg framover. Hvis du alltid er redd for å gjøre feil, hvor langt kommer du da? Og hva er egentlig feil? Jeg har inntrykk av at mange snur andres "godhet" til sin egen fordel. Andres frykt for å feile til å mele sin egen kake. Både på individ og samfunnsnivå. Dessverre. Dersom du ikke kan stole på deg selv, hvordan skal du skille klien fra hveten? Du vet, ordtaket du må elske deg selv først, så andre kan elske deg strekker seg mye lenger enn kun til kjærlighet, i den forstand vi forstår kjærlighet. Det gjelder alle relasjoner i livet ditt, inkludert den du har til deg selv. Det finnes ingen materiell glede i livet som vil kunne ta deg dit. Det er et sted du må reise til fra innsiden. Det finnes ei heller noen andre som kan gjøre reisen dit for deg, men heldigvis finnes det engler der ute som kan dytte deg i riktig retning. Hvorfor tar jeg opp dette i dag? Jo. Fordi. Jeg skulle så inderlig ønske at vi alle bare kunne leve gode og givende liv. At vi kan gi bekymringen og frykten vår mindre plass og heller fokusere på de gode sidene ved livet. 

Nå skal jeg nyte kvelden min etter en produktiv og deilig dag med hjemmekontor. Regnet pisker på ruta, hele skogen beveges av vinden, vannkokeren er satt på og jeg venter besøk av min kjære. Ha en nydelig kveld!    

Kjære leser,

Takk for responsen dere har gitt meg. Jeg forstår at det kan være komplisert å forstå håndskrift, spesielt i disse dager. Og til lesere med annen språkopprinnelse forstår jeg det ekstra komplisert. Det tar jeg selvsagt til etterretning. Lite budskap kommer ut av uforståelig språk, uavhengig av om det er skriftlig eller muntlig. Jeg ble så gira da Apple endelig kom med penn og jeg som elsker å skrive for hånd har virkelig fått ny giv! Men. Det hjelper dog lite om jeg skaper en «lost in translation»-situasjon.. Jeg skal klare å begrense håndskriften noe og gi plass til trykktekst. Men. Bli ei overrasket om det dukker opp rabling for hånd i blant ;)

 

hallo..!

Påske, krig og fred og Jesus og sånn.

Da var påsken her. Ullsokkene er dratt oppover leggen og liket dratt opp i godstolen foran peisen på hytta. Til boobilobi. Nye mennesker og familieidyll. Familiefyll* ..hos noen. 

Jeg har fått meg ny bestevenninne. Silja heter hun og er nesten to år gammel. "BECCAAAAAA" hører jeg fra trampolina da jeg sitter på do og later den siste inntatte halvliteren. Ikke bare syns jeg det er stas å høre navnet mitt hvert 3. minutt, men silja bakte meg jordkake og - 10 ganger. Jeg gleder meg til hun blir stor og ber på vin og kake. For hun har øvd. Jeg har trua! Det hørtes sikkert rart ut, men jeg må skryte litt fordi jeg i virkeligheten har null barnetekke. Her er altså unge nummer fire jeg kommer overens med. Og det er så utrolig koselig! 

Vi befinner oss altså i innlandet. Ådal nærmere bestemt. Og her skinner sola. Kattene ruller, ungene turner på trampolina, svigerfar sovet foran peisen og resten av oss sitter på terrassen med en pjalle! Naboer og hva enn besøker om hverandre. Natt som dag. Jeg hadde glemt hvor godt hyttelivet er. Ikke minst de gode samtaler ute i de lange nattetimer. Om moralpoliti, meninger og toleranse. Mens vi tror vi tolerer mer og mer pjall. Godt er det hvertfall. Håper du har en like fin høytid som oss <3 






P
 

Nå skal ullsokka strekkes, ølen åpnes og det jeg kaller friluftsliv inntas. 

GOD PÅSKE! 

 

x Rebecca 

 

 

Virkeligheten.

Dette er et innlegg jeg har ønsket skrive lenge, men jeg har aldri funnet ordene. Jeg hadde også tenkt at det skulle bli mange fler og lengre tankerekker, men nå vil jeg bare ha det ut der i det store internettet.

Virkeligheten. Vi blir fra et tidlig stadige fortalt hva som er virkelig og ikke. En ting kan vi nok være enig om; det finnes en sammenheng mellom kollektiv virkelighet og kollektiv tolkning, ofte basert på våre sanser. Det jeg finner interessant er at vi kontinuerlig gjennom livet har en oppfatning av at virkeligheten er noe som er utenfor oss selv, sanneheten er at det virkeligste vi opplever er verden innfra og ut - ikke motsatt. Hele vår eksisens er bygget på opplevelse og erfaring, ett førstepersonperspektiv, ikke på en kollektiv "flue på veggen"-tiltstand.

Hvorfor er virkelighet så viktig? Jo, fordi vår virkelighet baserer seg på opplevelser og erfaring. Og hva er vel jeget uten evnen til å oppleve og arkivere erfaringer? Et tomt skall. Så. Hvor er det jeg vil med dette? Jeg vil at vi i dag tar oss tid til å reflektere over vår evne til å skille opplevelse, empati og virkelighet. At vi kan ofre noen tanker til å tenke over hvordan vi egentlig oppfører oss mot andre. Ikke minst hvordan vi hopper til konklusjoner og dømmer andre uten å egentlig ta innover seg at vi tar inn informasjon, henter opp noe tilsvarende i vårt eget arkiv og prosjekterer en virkelighet over på noen andre basert på egene arr og erfaringer. Hvor stor evne har vi egentlig til å utøve empati basert på andres opplevelser? Jeg mener. Virkelig. På ordentlig. Vi kjenner jo vår egen virkelighet og gjør kalkulasjoner basert på det. Og visst føler vi med andre, men på hvilket grunnlag? Og hvilken rett har du egentlig til å ta et standpunkt til et annet menneskes opplevelse uten å egentlig i det hele tatt forsøke å sette deg inn dette menneskets utgangspunkt? Og til og med da, kan du egentlig ikke vite hvordan situasjonen er. For hvordan måler du din opplevelse opp mot en annens? Hvordan i huleste skal dette måles? Igjen, vi prosjekterer med utgangspunkt i vårt eget arkiv. Nå er det en gang slik at empati baser seg på evnen til å stille seg selv spørsmålet "Hvordan hadde jeg følt det dersom dette var meg?", vi kan føle noe rundt det og vi kan forestille oss det og ta valg basert på hvordan vi tror det vil være. Men. Igjen. Det blir stort sett spekulasjoner. Så hvor vil jeg med dette? Jeg ønsker å sette litt lys på det. At dine opplevelser og din virkelighet er ulik en annens. At dine følelser er ulik en annens. At din empati ofte trenger litt mer fokus og at vi som mennesker skal evne å ta bedre valg med litt ekstra tankevirksomhet.  Det kan også være at det hjelper deg en dag du er fyllesyk, for selv om du tror universet snurrer rundt deg og alt du gjorde i går når du våkner på morran, kan jeg fortelle deg at alle tenker det om seg selv. Akkurat som du, lever resten av festdeltakerne i førsteperson. Det var vel i utgangspunktet ikke det nivået jeg ønsket å ligge på, men om det hjelper deg i dag så er det supert. Nei. Jeg tar opp dette fordi vi mennesker ofte hopper til konklusjoner om andres valg og veier i livet uten å egentlig i det hele tatt evne å sette seg inn i det med viten om at vår virkelighet har ulikt utgangspunkt.

Dagens visdom: Husk at livet ditt lever fra førsteperson og at opplevelser er individuelle. Bruk din empati og søk større viten før du hopper til konklusjoner.

Strekk deg ut og føl på ting.

Jeg ønsker deg en fin søndagskveld.

x Rebecca

 

Kjærlighet

Noen følelser kan bare ikke beskrives med ord. 



 

x Rebecca 

Stemningsrapport: Fredag.

God kveld i stuen! Det er så deilig med fredag. Etter en måned med ferie må jeg virkelig si at det er utrolig deilig å sette ordentlig pris på helgen igjen. Den takknemligheten svinner vekk i fridagene og man tar det hele rett og slett litt for gitt. Så. Det var herlig med fri, men det er jaggu godt å være tilbake i hverdagen igjen. 

Det har stort sett gått i ett den siste tiden. Jeg har som nevnt hatt fri hele februar, men jeg har jo brukt denne fritiden til mer enn å sitte hjemme i ladestasjonen. Det har vært mange sosiale begivenheter og ikke minst en tur til Edinburgh med min elskede mor. Jeg valgte å ta hele februar av fordi jeg startet i ny jobb 1. mars og jeg trengte en pause og en mental omstilling etter en innholdsrik høst/vinter på godt og vondt. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Det ble ikke noe mindre travelt for å si det sånn. Å starte med nye ting er alltid utfordrende for kropp og sjel da man går rundt og er konstant overstimulert. Positivt stress. Det tar helt klart på det også og jeg toppet det like gjerne med en god forkjølelse. Men. Til tross. Så må jeg bare si at det har vært så utrolig givende og deilig! Jeg føler meg som verdens heldigste menneske som har fått bli en del av den arbeidsplassen og den gjengen jeg har blitt integrert i. Det er fantastisk å se at det faktisk finnes mennesker der ute, i den store verden, som fremdeles har både hjerte og hode på rett plass. Som tar i mot mennesker slik som de har tatt i mot meg, uten noen form for begrensinger. Takk. Og videre til dette med helgen. Jeg setter så vanvittig stor pris på helgen nå. Ikke fordi jeg kaver meg gjennom uka, men fordi jeg har så mange spennende og kreativt krevende oppgaver på jobb at det er viktig å koble av, la ideer modnes og justere seg litt - og selvsagt fordi at jeg får god tid og hyggelige opplevelser sammen med kjæresten min og gode venner.

Den sosiale fronten har ikke akkurat gått i mute den heller. I år er året. Tallet er rundt. Jeg og veldig mange i min vennekrets fyller 30. Som resultat av det river det på med 30årslag så og si hver eneste helg. Hittil har det vært noen utrolig gode fester og jeg ser frem til enda fler. De er alle så ulike og samtidig er vi mange gjengangerne. Det er herlig å se folk kose seg glugg i hjel, gang på gang, i ulik miljøsammensetning. Ser veldig fram til morgendagens festligheter og jeg har derfor valgt å ta fredagen helt piano. Noe jeg finner nødvendig, til tross for at jeg gjerne skulle satt skoa i taket på Dubliners i kveld. Det er jo St.Pattys! Men. Jeg sov en to timers ettermiddagslur etterfulgt av en lang dusj og nyter fredagen hjemme i armkroken til booboo. Vi bestemte oss like gjerne for å dra det fullt ut med takeout, godis og film. Det forutsatte at jeg måtte bytte fra kaninpysjen til joggeklær, men jeg var rimelig lykkelig dajeg hadde fått rundplukke riktige hyller i butikken. Se den handlekurven da.



Det var dagens stemningsrapport. Jeg var litt usikker på hva jeg egentlig ønsket å formidle i dag, annet enn at jeg ikke er død. Heldigvis blir veien til mens man går. Dette dagens budskap: Sett pris på det du har og ikke ta noe for gitt. Det kan være lett å la takknemligheten for hverdagslige ting svinne hen, don't.

Ha en riktig god helg og nyt den maks.

x Rebecca





 

Kropp er kropp, sjelen og krig og fred og sånn.

Over en lang periode har jeg blitt mer og mer oppmerksom på menneskets trang til selvforbedring. Mulig det kommer som resultat av min egen sjelereise, men like så legger jeg mer merke til de halvhjertede forsøkene fra media, bloggere og instagrammere til å hjelpe mennesket der ute med å bli fornøyd med seg selv. Alt dette føyer seg selvsagt under "kropp er kropp"-knaggen, for jeg er sikker på at dersom man leter riktig sted vil man finne svar på spørsmål man ikke nødvendigvis har stilt, men som gir rom for ettertanke. Så. Mitt kjære medmenneske. Jeg skal i den forbindelse forsøke å sette ord på og formidle disse tankene og resonnementene jeg brenner inne med. 

Til å begynne med ønsker jeg å belyse fitnessbloggere/instagrammere. Jeg forsøker ikke å henge ut noen her, for det er mange gode der ute med de beste intensjoner, men det er fryktelig mange gjennomsiktige som forsøker å formidle et budskap om selvforbedrelse uten å ha knekt koden selv. Det hele bunner i "kropp er kropp", "vær fornøyd slik du er" ect. Jo, det stemmer og det ingenting som hadde gjort meg mer lykkelig akkurat nå om disse ble uttalt med sannhet. Det som slår meg er at mange forsøker å underbygge påstandene med å fokusere enda mer på kropp, kroppspress og ytre forventinger. Og det er ingen hemmelighet at vi mennesker har en tendens til å putte fiktive forventinger om oss selv på andre. Altså.. Andres univers surrer først og fremst ikke rundt deg. Det er en viktig ting å huske på. Og videre så oppfordres vi til å kle på oss ting vi liker eller finne en treningsform vi trives med osv. Men det er jo igjen en ytre påvirkning? Det forteller oss på nytt at vi må leve opp til en opprettet standard. Hvorfor kan ikke alle forstå at lykke og selvverdi starter innenfra? Noen forsøker å formidle dette, men mislykkes med overnevnte. Så. Da er vi tilbake i selvhatsirkelen hvor universet surrer rundt cellulittene dine og du forventer at andre deler din selvkritiske oppfatning av deg. Så hva kan gjøres med det? Dersom feks kropp bare er kropp, så la det være det uten å overfokusere på det? Snu fokuset innover?


Først kan du starte med å stille deg selv spørsmålet hvem du sliter deg ut for? Hvem setter du livet ditt på vent for? Hvem sine forventinger er det du prøver å møte? Du tenker kanskje dine egne, men hvor kommer de fra? Mest sannsynlig utenfra. Tenk at mange jenter ikke har tatt på seg bikini på årevis fordi de ikke liker kroppen sin. At mennesker unngår å legge ferien til et sted hvor de må kle av seg fordi de går med selvpåført skam og raner seg selv for fantastiske opplevelser. Hvordan skal vi bryte dette mønsteret? Vi blir fortalt at vi må slappe mer av, men hva betyr det egentlig? Og det er her det blir interessant. Det finnes faktisk øvelser du kan benytte deg av for å sette fart på din egen livskvalitet uten å i det hele tatt forlate sofaen. Jo - for det handler mer om hva som skjer mellom ørene dine enn noe annet. 

1. Vær takknemlig.                                          

Det høres merkelig ut, men det å faktisk genuint sette pris på eller være takknemlig for noe er en følelse i samme skala som lykke. Og nei, det kommer ikke av seg selv, derav kalles dette en øvelse. Skriv ned minst en ting du er takknemlig for hver dag. Klarer du ti, så er det flott, men ett sted må du jo starte. Det kan være noe så enkelt som at samboeren hadde startet ny dorull eller at du unngikk å slumre på vekkerklokka. Etterhvert som du tenker mer over disse tingene vil du finne mer og mer glede i det! Og det er så enkelt! 


2. Fokuser på egenskaper og indre kvaliteter fremfor ytre.                              

Snu fokuset innover! Isteden for å tenke over klærne du liker å ha på deg, tenk på hvilke egenskaper du har som du liker. Om du har det vanskelig med det foreslår jeg at du starter med å spørre noen av dine nærmeste. Skriv de ned og legg merke til dem. Etterhvert vil du arbeide opp et bevisst forhold til disse og kanskje de havner på listen over ting du er takknemlig for? 


3. Slutt å frarøv deg ting du trives med!      

Hvorfor i alle dager skal du smerte deg gjennom livet? Gjør ting som gjør deg glad! Om det er å synge i dusjen, drikke øl eller å bake. Det som gleder deg bør være øverst på listen.  


4. Skap noe.                                                    

Vær kreativ. Om det er en dorullnisse, en sang eller mat. Å skape noe gir ekstremt mye tilfredsstillelse! Noe du har jobbet med og skapt. Det gir en glede underveis og det gleder deg i ettertid. Alt trenger ikke være kroppsbygging. Det å være kreativ har virkelig ingen begrensninger. Det handler faktisk først og fremst om å skape din tilværelse enn å stille ut malerier. 


5. Til slutt men ikke minst, vær bevisst på hvordan du tenker om deg selv og andre. Slutt å kritiser deg selv. Gi deg selv positive affirmasjoner. Det er kanskje vanskelig til å begynne med, men vi må alle starte et sted. 

Nå kan vi være enig i at kropp er kropp. Det er faktisk du som bor inni den som tar mest plass og som bør ha hovedfokuset. Kroppen er vårt fysiske verktøy, hverken mer - hverken mindre. Og for sikkerhets skyld så vil jeg påpeke at dette gjelder like mye deg som har lav selvverdi eller sliter med andre ting enn trening og kroppspress. For ofte ligger det dypere enn som så, men det kan virke som at kroppspresset oppstår som en avløsningsmanøver for å rømme vekk fra de virkelige problemene.

Jeg håper du eller noen du er glad i kan ta dette til ettertanke og finner det nyttig - helst ser jeg at alle allerede har funnet komforten med seg selv. 

Ha en strålende tirsdagskveld. 

x Rebecca 



 

Crazy catlady ftw!

Ja, du leste overskriften riktig. Jeg er den kattedama som elsker pusekatter og tilbringer tiden jeg har hjemme i morgenkåpe og tøfler (hvit med katteører og Hello kitty tøfler). Og dekorerer med katteting. Craycray. 

Med det ute av verden var intensjonen min å dele mitt nyeste tilskudd med deg. Jeg har nemlig kjøpt puter fra meowingtonsco. Og de er så kule! 

Passer perfekt inn i kjærlighetsredet. Og de har så mange fine ting til katteelskere. Da mener jeg ikke sånne porselenskatter du finner hjemme hos bestemor, men sånt som den puta her.

For øyeblikket avvikler jeg fire uker ferie før jeg starter i drømmejobben, så hodet er helt i skyene om dagen - og det er så forbanna deilig! Jeg har ekstra tid til å dulle med denne skjønnheten: 



 Og om en ukes tid reiser jeg på jentetur. Det gleder jeg meg vanvittig mye til. Det går stort sett i gleder eller å glede seg til noe. Livet er herlig. 

Jeg ønsker deg en riktig god helg. Nå går turen til premieren av Rings med min bedre halvdel.

 

God fredag! 

 

x Rebecca

#LivetLeker

Jeg er så glad i dag. Nok en fantastisk dag føyer seg inn i rekken. Det var det jeg ville dele med deg; Ren glede!

Håper dagen din er like elskverdig som min <3

x Rebecca

 

Livsreisen.

Livet. Liv. Mennesket største mysterium. Hva er liv, hvem er vi og hvorfor lever vi? Det er de mest sentrale spørsmålene som har opptatt mennesket. Uavhenging av tid, sted og kultur. Det er her vitenskapen har sitt utspring. Det er det grobunnen  for alt vi forsker på, i naturvitenskapen så vel som filosofien. 

Jeg har tidligere blogget om Norsk parapsykologisk selskap, hvor jeg er trofast medlem. Når jeg forteller mine medmennesker om dette, uavhengig av hvilken status de har i mitt liv, møter jeg mange rare reaksjoner. Noen tror helt sikkert at jeg sover med krystaller under puta og vasker meg med aurasåpe i dusjen. Men sånn er det ikke. Parapsykologi er en samlebetegnelse for såkalte uforklarlige fenomener. Altså fenomener som ikke passer inn i våre nåværende vitenskaplige modeller. Det kan være hva som helst. I NSP er det forskning på paranormale fenomener som står i fokus. Interessen for vitenskap og nysgjerrighet i forhold til de tingene vi opplever daglig og de opplevelsene utvalgte mennesker har, som strider med vår oppfatning av normalen.  Talenter. Gaver. Et begjær om forklaring. Om nye vitenskapsfelt. NSP holder møter hver tredje torsdag i måneden og prydes av foredragsholdere med ulike temaer fra gang til gang. Denne torsdagen ble jeg ikke skuffet. Det var så interessant at jeg faktisk ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det handlet om bevissthet. 

Foredragsholder var Terje Toftenes. Det vil si, det var en visning av hans dokumentarfilm Bevissthetens kreative spill. Et nytt syn på virkelighetens natur. Den skuffet ikke. Jeg kommer til å se den flere ganger. Det grunnleggende spørsmålet for filmen er "hvem er jeg?" og besøker flere ulike områder innen naturvitenskapen med hensikt å forstå hva vår virkelighet erog vanlige mennesker med paranormale opplevelser som bekrefter nye forskningsresultater. Ikke minst fremmer forskning som har blitt gjemt og glemt, som feks telepati og telekinese. Det mest interessante er innen fysikken, hvor vår partikkelsammensetning vises i bølger og vibrasjoner - ja til og med vår bevissthet. Vår sjel om du vil. Og spesielt interessant er det i forhold til den nye trenden som "the secret" og "the law of attraction" som du kanskje har merket deg på et eller annet tidspunkt. Kort oppsummert handler disse om dine tanker og følelser i form av vibrasjoner. De vibrasjonene du setter ut gir universet tilbake. Så det som dominerer dine tanker og ditt følelsesliv - det får du mer av. Enkelt forklart. Det som er morsomt her er at det faktisk ble tatt opp fra en vitenskapelig vinkel i en annen kontekst. Og for sikkerhetsskyld, fra min side tolket som en bekreftelse på dette fenomenet omtalt som hemmeligheten, ga jeg det et forsøk under kveldens loddtrekning. Premien var filmen på DVD og den ville jeg enkelt og greit ha. Og det sa jeg til alle rundt meg og: "nå skal teorien testes. Nå transformerer jeg min vibrasjon og setter den ut der slik at dvd-en kommer til meg. Jeg vinner". Jeg vant. Mange lo og synd det var morsomt. Tilfeldig? Mye mulig. Men det var hvertfall ekstra stas! Sporet litt av her men.. Poenget var iallfall. Hvem er jeg? Er min bevissthet/sjel styrt av hjernen eller er det fysiske styrt av en større bevissthet, en enhet vi alle er en del av. Er min bevissthet evig, lever den utenfor fysiske begrensninger og hvordan kan vi forklare og feste dette i den vitenskapen vi har i dag? Selvhelbredelse. Telepati. Sjelen etter døden. Det kreative spillet vi kaller livet. Det er det det handler om. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å se denne filmen. Den besvarer ikke de store spørsmålene konkret, men viser spennende vitenskaplige funn i forhold til hva bevissthet er, hvor den kommer fra og viser fenomener og tilstander som bekrefter at tankens kraft er mye større enn vi tror, samt at vår bevissthet lever uten vår fysiske kropp. Og kanskje en ting du ikke har tenkt på? Hvordan forklarer vi at vi opplever? Vi opplever livet.

Ble din nysgjerrighet pirret? Du kan lese mer om filmen og klikke den hjem her: https://newparadigm.no/product/bevissthetens-kreative-spill/

NSPs møtelokaler Fredriksborg

Happy camper!
 

Det bringer meg videre til den mer spirituelle siden jeg hadde lyst å skrive om i dag. For uansett hva du tror eller ikke tror på er det ufornektelig at vi mennesker uavhengig av tid, sted, kultur og religion forkynner de samme læresetninger, opplever like fenomener og stiller de samme spørsmålene. Vi mennesker har brukt religion til å forklare det uforklarlige og er det ikke underlig at det alltid 1. Handler om sjel 2. En større bevissthet enn selvet - Gud om du vil 3. Læresetningene er grunnleggende basert på kjærlighet for deg selv, den større enheten og menneskene rundt deg ..? Og en i et underliggende felleskap handler det om livsreisen som en lærdom. Vi kommer fra en større bevissthet, lever og lærer i den fysiske verden og returnerer til den enheten vi kom fra. Og til slutt, ikke minst, livet skal være godt. Elsk deg selv, din neste, livet og enheten. Det er selvsagt variabelt avhengig av tolkning og kontekst spesielt med tanke på de store verdensreligionene, men hvis vi ser på teksten. Teksten som forkynner livsreglene. Ser vi en klar sammenheng. 

For en herlig måte å starte helgen på! Hodet fullt av nysgjerrighet og potensial Gå ut og opplev. Sett pris på de gode øyeblikkene. Jeg ønsker deg en fantastisk fredag - og helg! Og du kan starte i dag.. Elsk livsprosessen med alt den bærer med seg og lev godt. 

x Rebecca 

 

Komplimenter.

Komplimenter. Det er et godt verktøy for deg selv og andre til å føle seg vidunderlig bra og det er absolutt noe alle bør bli flinkere til.

Først vil jeg starte med å si at jeg er veldig ydmyk og takknemlig for responsen jeg fikk på gårdagens innleggg om brystvorter. Det var mange som tok seg tid til å lese og det regnet inn positive tilbakemeldinger. Takk. Ikke minst er det en veldig passende begynnelse på dagens innlegg, for som du allerede har merket deg skal det i dag handle om komplimenter.

Komplimenter er ikke komplisert til tross for at man kan undre seg over om disse to ordene oppfattes som søsken i den selvsentrerte verden vi lever i i dag. Misforstå meg rett, mange er flinke til å gi komplimenter. Noen er flinke til å ta i mot dem. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at det er fryktelig vanskelig for mange å både gi og ta komplimenter. Er det virkelig slik at vi lever i en så selvsentrert verden hvor hovedtankestrømmen og mesteparten av tiden går til selvkritikk eller selvros? Jeg har inntrykk av det og jeg mener noen oppriktig trenger å trekke hodet ut av rompa og legge merke til verden rundt seg. Sett pris på de menneskene du har rundt deg og ikke minst fortell dem det. Vi vet hvor varmende godt det å motta komplimenter. Å få høre at man er bra, flink, smart, kreativ, pen, vellykket osv. Et kompliment er så mangt og kommer i mange former. Det begrenser seg ikke. Det er faktisk en blanding av takknemlighet og beundring. La din familie, dine venner og dine kollegaer vite hvor mye du setter pris på dem. At du ser dem. At du beundrer dem. For gjennomsnittsmennesket gjør seg opp flere tanker om de rundt seg i løpet av en dag og dersom du personlig mangler evnen til beundring og erstatter den med misunnelse eller sjalusi, ja, da kan et grep for å komme deg inn på riktig vei, til et bedre selv, nettopp være det å gi komplimenter til denne personen og de rundt deg. Istedet for å gå inni et sort hull og gnage på deg selv. Faktisk så viser forskning at det å gi komplimenter styrker selvfølelsen. What about that!

Gi et kompliment i dag. Kanskje får du ett også - om ikke fler. De trenger ikke alltid være ord heller, et smil kommer langt.

Her sprudler det over av godfølelse og jeg har faktisk kost meg i excel i dag. Det er det ikke ofte man hører. Fra noen. Takket være utsprang og mottak av komplimenter på jobb i dag ble den grusomme en-times bussturen fra helvette på morgenkvisten i dag fort glemt.

Ha en strålende torsdag!  



 

x Office-Rebecca

 

PS. Hvis du er av den mer mobide typen kan du jo gi ut noen gullstjerner i dag.



 

Brystvorter.

De siste par månedene har dette med sensurering av brystvorter virkelig forundret meg. Kvinners brystvorter må sensureres. Menn sine kan blottes hvor som helst, når som helst. Jeg vet jeg ikke er alene om å rynke på nesa over dette fenomenet. 

Åsaken til at dette ble høyst aktuelt å rable om i dag er artikkelen til side2.no om instagramprofilen som poster nærbilder av både menn og kvinners brystvorter for å poengtere at de ser like ut. Instagram presterte til og med å fjerne et bilde fordi det strider med deres retningslinjer, men jaggu var det en manns brystvorter som forsvant! Oops. Det bringer meg videre til... å vise kvinners bryster i alle mulige ulike sammenhenger er greit; reklame, TV, film osv - så lenge brystvorta er sensurert. Mannebrystvorter flotter seg vedsiden av uten problem. OK. Men. Den faktiske forskjellen på kvinner og menns bryster er jo nettopp form og volum, det eneste som er likt er brystvorta. Så vi kan vise volum men ikke nippel? Nei Gud forby at vi viser noe vi alle har, til og med begge kjønn! Mulig vi bør begynne å sensurere hender! Og værre er at, ja - guilty pleasure, etter å ha sett tre sesonger med Botched hvor til og med rekonstruerte og tattoverte brystvorter blir sensurert viser de en herremann med silikon som ser akkurat ut som damepupper. Sensurerer de brystvortene? Nei. Altså hva i .... ?! Hvor henger det sammen? Kan noen fortelle meg det? Og nå som du tror toppen er nådd... så skal vi kaste skam på kvinner som gir babyen sin pupp i offentligheten når det i realiteten er akkurat den samme sensuren vi gjør på TV: volum uten brystvorte. Ungen er jo en naturlig sensur. Er det forresten ikke det pupper til for? Og har ikke menn brystvorter fordi vi alle er jenter før embryoet utvikler seg videre til å skille kjønn? 





 

Jeg skjønner godt at kvinner brant bhen før i tiden. Likestilling.. Hva er dette for noe annet enn 1. kjønnsdiskriminerende, 2. forvrengt kroppsbilde og 3. misoppfatning av kroppens funksjon? 

Nå får menneskeheten se å ta seg sammen! La en brystvorte være en brystvorte.

SLIPP NIPPELEN FRI! 



 

Ha en videre fin lillelørdag. 

x Rebecca 

Hvordan skape gode dager - til og med når de starter brått og vondt.

Den siste tiden har jeg hatt flere følelsmessig gode dager. Hvorfor? Fordi jeg har valgt det. Og til tross for at jeg våknet av at telefonen kom seilende ned fra hyllen over sengen i rakettfart og slo meg i panna i dag tidlig så det ser ut som jeg har fått horn, har jeg en god dag i dag.

Det høres kanskje rart ut, men det er fult mulig. Det er enklere enn du tror å gjøre dagen din god. Følelsen av velvære og behag kommer nemlig innenfra, ikke fra dine omstendigheter - uavhengig av hva disse måtte være. Det høres klisje ut å si at det handler om valg, å velge å ha det bra. Og på en måte handler det om valg, men det er så mye mer enn det å velge og se det positive i ting. For det første handler det om å vende blikket innover og å kjenne etter hva man egentlig føler. Du får en hel rekke sanseinntrykk, meninger og opplevelser utenfra som påvirker deg og hvordan du ser deg selv. Hvordan du føler deg. Men. Når du setter dette til helt side og kjenner etter hva du føler, hvilke valg du har gjort og hvorfor og hva det er i livet akkurat nå som tilfredstiller dine følelsesmessige behov - i denne isolasjonen vil du kunne oppleve en følelse av sinnsro, ros og velvære. Å jobbe med det følelsesmessige, aksept og takknemlighet er det viktigste vi kan gjøre for vår egen velvære. Og det er i disse tankeprosessene vi utvilker oss, lærer om oss selv, hvor våre behov og ønsker blir klarere. Nå mener jeg ikke at du skal lure deg selv, for å kjenne etter at du ikke har det bra med deg selv dersom det er der du er er også viktig. Det er vitkig for å planlegge veien til et bedre sted. Hvordan kan du vite hvor du skal om du ikke vet hvor du er? Måten dette har fungert på for meg, som har kommet ut av en tøff periode i livet, er mye tankevikrsomhet. Skifte fokus. Lære meg å sette pris på de fantastiske tingene jeg har i mitt liv, ikke på de tingene eller menneskene som har skylt negative vibrasjoner over min tilværelse. Eller de tingene jeg ikke har. Første steg var å akseptere tingenes tilstand, akseptere den sorgen som hørte til og de valgene jeg gjorde. Jeg innser nå at de valgene jeg tok var for mitt eget beste og det har resultert i at jeg har det veldig bra. Nå. Hvordan de ble tatt og utført er en ting, men det har gjort meg meget godt å relalisere den bakenforliggende årsaken og resultatet av dem. Det har også gjort meg mer bevisst i forhold til hvor viktig det er å lytte til mitt indre slik at de handlingene jeg utfører kan utføres på en god måte. For når alt er kaos har vi en tendens til å famle og veien ut av eller inn i situasjoner kan bli et kaos. Da må man rydde. Og det er en krevende prosess. Å ignorere det vil aldri ta deg til et følelsesmessig godt sted og du vil bli sittende fast i det og fortsette i samme sporet.

Det er en livssprosess. Ditt indre må pleies og ivaretas kontinuerlig. Forholdet til deg selv er et forhold uansett hvordan du definerer det - det må pleies som alt annet. Det betyr ikke at vi ikke har dårlige dager, skal ha dårlige dager eller at vi ikke opplever negative følelser som sorg, sinne, misunnelse ect. Det betyr at jo mer bevisst du er på disse følelsene og hvordan du har det der du er nå, jo enklere er det for deg å skifte fokus og arbeide deg selv gjennom og ut av dette stedet til et sted hvor du har det bra med deg selv igjen. Og jo bedre kjent du blir med deg selv, jo enklere er det. Det er en treningssak som alt annet. Det må øves og vedlikeholdes. Å skifte fokus er ikke det samme som å ignorere tingenes tilstand. Jeg har to eksempler jeg ønsker på presentere i et håp om å gi en bedre forståelse av hvor jeg vil hen her.

1. Du mister noen du er glad i. La oss si at en nær deg har gått bort. Det er tungt og det er mye sorg knyttet til dette, naturligvis. Og det er helt naturlig. Vi sørger. Kanskje blir vi sinte fordi vi syns det er unødvendig og urettferdig. Å jobbe seg gjennom sorg og påfølgende negative følelser kan være utfordrende, men det er ikke umulig. Ved å skifte fokus mener jeg ikke at vi skal ignorere tapet, men at vi skifter våre indre følelser til takknemlighet ovenfor de øyeblikk vi har hatt med dette mennesket. Hva det har betydd, hva godt som har blitt tilegnet ditt liv gjennom denne personen. Det betyr ikke at savnet blir borte, eller at vi slutter å være lei oss når vi tenker at vi aldri skal få se denne personen igjen, men tankemønsteret vil overveie positivt i form av varme følelser som springer ut av tanken på denne personen kontra sinne og sorg i tapet av personen. Det samme i motsatt situasjon: Du har mistet noen i en eller annen forstand som du trengte å miste. Istedet for å fokusere på de negative vibrasjonene denne mennesket ga deg fokuserer du heller på hvor deilig det er å omgi deg med mennesker som ønsker deg godt. Sett pris på tomrommet heller enn å la negativiteten bli værende.

2. Du er på diett. Du er sur og lei og oppgitt. Du tenker konstant på alt du ikke kan spise. Hva tror du skjer da? Jo, du spiser det du ikke skulle spise fordi du fyller dagen og følelsene dine med nettopp det. Dersom du skifter fokus og tenker på alt godt du kan spise vil behovet for det du ikke kan spise sakte men sikkert forsvinne. Out of mind, out of sight. (Ja, den ble omvendt, men det var poenget også).

Jeg sier ikke det er enkelt til å begynne med, eller at det alltid vil være enkelt. Det er en prosess og prosessen vil bli enklere med tiden. Igjen, det handler om trening. Og ikke minst om å kjenne etter. Og å lære seg å gjøre dette til en vane. Hvordan i all verden kan du oppnå det du ønsker om du fyller hodet, følelsene og livet ditt med alt du misliker? Da er det jo ikke plass til det du ønsker deg. Kjærlighet er ubetinget, hat er betinget. Gjør plass til et positivt liv.




Med det ønsker jeg deg en god dag fylt med positive affirmasjoner. Ta vare på deg selv og de du er glad i, det er tiden for det nå.

x Rebecca



 

 

Førjulshelg og adventsfarger

 

Det gleder meg at det bare er en uke igjen til juleferie! Det skal bli så utrolig deilig å ha fri, spise hemningsløst, drikke langt utover tørsten og være lat med god samvittighet. Juleforberedelsene er så og si ferdig. Alle julegavene er handlet inn, det gjenstår å pakke inn et par stykker og da er min siste plikt faktisk å møte opp til julefeiringen(e).

Tradisjon tro feirer vi lillejuleaften hos Pappa med middag, gaver og familiehygge. Juleaften feires som oftest hos mamma, men i år skal jeg feire jul sammen med Morten og familien. Det gleder jeg meg veldig til, for jeg har blitt så utrolig glad i dem alle sammen på den korte tiden vi har vært sammen. Juleferien skal brukes til late aktiviteter med venner og familie - godt og blandet med festive sammenkomster. Jeg har trossalt bursdag. Vi vet jo aldri om vi får leve ut det neste året, så for min del feirer jeg at jeg fremdeles er i live og har kommet meg gjennom nok et år. Er det ikke det bursdager er til for? Å feire livet? Det nye året skal selvsagt også ringes inn med gode venner og sprudlevann og jeg har så utrolig mye å se frem til i 2017. Jeg skal faktisk flytte, igjen, på nyåret og det er noe jeg gleder meg veldig til. Men, nok om det. Det jeg egentlig hadde planer om å dele med deg er hvordan jeg krydrer opp hverdagen med pastellfarger i håret - for ja, jeg gjør det ofte hjemme på mitt eget bad.

Nå er det slik at jeg selvsagt har en meget dyktig frisørdame. Jeg legger håret mitt i hendene til Line på Wickedhouse uten et snev av bekymring og jeg besøker henne ca hver 6-8 uke. Line vet så godt hva jeg ønsker og hun får eksperimentere med pasteller når hun ønsker det, hvilket har gjort at jeg har falt pladask for litt crazy farger. Den eneste ulempen med unaturlige farger er at de raskt forlater håret etter noen hårvask. Derfor bruker jeg fargekurer hjemme når det passer meg og denne gangen har jeg faktisk viket fra den rosa som jeg har brukt (i større eller mindre grad) de siste 15 månedene. Det er jo advent så hvorfor ikke lilla? Lilla ble det. Og jeg superfornøyd!



Lilla passer fint i disse tider og jeg elsker den kjølige viben det gir uten å være grått.

Jeg har brukt en del forskjellige fargekurer det siste året og jeg må faktisk si at jeg er veldig imponert over directions. Fargene er spreke og super fine med gode reflekser. Bedre enn revlon som jeg har brukt tidligere - og for øvrig fremdeles bruker. Jeg har en tendens til å blande litt forskjellig. Jeg har også testet ut de semi-permanente fargene til Brite Organic, men jeg trives faktisk bedre med directions. Directions får du handlet på Adam&Eva og ta med deg noen tuber med revlon white dersom du ønsker duse pasteller - da kan du selv bestemme styrken på fargen. Jeg har en tendens til å være litt for forsiktig og gjør det heller i flere omganger enn å ende opp med en sterkt og ujevnt resultat. Jeg bruker en plastbolle og fargekost og blander meg frem til ønsket styrke. Jeg har dessverre ikke tatt bilde av blandingen, men her er hvertfall noen av produktene og utstyret jeg har brukte i går:



Jeg sprayet håret med lilla kritt i etterkant, men det ble fryktelig klissete så nå trenger det en vask. Ikke noe jeg nødvendigvis vil anbefale, men jeg liker jo ikke hårspray en gang, så det kan hende du syns det er helt greit. Merk at for å tone håret i pasteller er du avhengig av å ha ganske lyst hår for å fargen til å sitte. Dersom du har mørkt hår så er faktisk hårkritt et veldig godt alternativ, pluss at det kan vaskes ut! Da er det bare å gå bananas med alle mulige farger.

Nå skal jeg vaske håret og pleie forkjølelsen min her. Nesa renner som fy og jeg ser fram til å krype inntil kjæresten og nyte en rolig fredagskveld.

Ha en strålende førjulshelg!

x Rebecca

 

 

 

#hår #pastellfarger #DIY #rosahår #lillahår

 

Oh jul med din glede...

Hvert år eksploderer media som følge av forsøk på å bryte ned den norske juletradisjonen. Det har vært forbud mot nisseluer, debatter om julegudstjeneste og nå i år: nynning av deilig er jorden og forbud mot ordet "jul". 

Det herjer med sinte mennesker i kommentarfelt, på Facebook og i nyhetsbildet. Og ja, det forstår jeg godt. Hvem våger å forsøke å drive avvikling av julefeiringen vår? Jo, oss selv. Først og fremst ved å bukke under. Vi bøyer oss etter enkeltmennesket. Det enkeltmennesket som har et fiktivt problem med julen. Og det er så mange ulike vinkler å ta den fra: religiøst, økonomisk og kulturelt. Ærlig talt folkens. Jeg er lei av dette hysteriet. I går leste jeg artikkelen om skolen i Stavanger som byttet ut alle juleord. Virkelig? Det får meg til å undres over hvor mange i dette ganske land som egentlig kjenner sin egen kultur og historie? Som har koll på hva norske tradisjoner og norsk kultur egentlig er og hvor den stammer fra? Spesielt i undervisningsinstitusjonene våre og for å ikke snakke om de utvalgte menneskene som styrer landet vårt. Først skal jeg gi deg et lynkurs i hvor juletradisjonen har sin grobunn fra, videre ønsker jeg å renske opp i hva toleranse betyr før jeg avslutter med mine forslag til hvordan vi kan integrere oss selv og våre medborgere i det norske samfunnet. 

Jul er først og fremst en høytidstradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Faktisk er tradisjonen så gammel at vi ikke vet med sikkerhet når den fikk grobunn i Norge. Hvor begrepet jul stammer fra er også noe usikkert. Noen tror det kommer fra det norrøne ordet "ylir", det norrøne ordet for måneden. Begrepet jul ble dessuten brukt om en hel rekke fester og tyder på at det er et høytidsbetinget ord. Dersom vi snur oss til norrøne tekster kan vi se at vikingene både drakk og spiste jul. Våre forfedre feiret dessuten både midtsommerverv og midtvinterverv, hvor øldrikking og en rekke andre festaktiviteter ble innfridd. Jul har gjennom historien vært en festhøytid i sammenheng med både religion og arbeidsskikker.

Tradisjon tro er julen fremdeles en fest som beror på mat, drikke og hvile - uavhengig av hvilken religiøs tilhørighet vi har.

Det vil være naivt å tro at Kristus fødselsdag tilfeldigvis ble erklært å være 24.desember. Akkurat når Jesus ble født er det ingen som vet, men det er absolutt ingen tilfeldighet at feiringen er lagt til desember måned hvor de aller fleste kulturer/religioner allerede hadde en etablert høytidsfeiring.

. Hvor stammer dette religiøse "toleranse"-tullet vi leser i media? Enkeltmennesker med andre livssyn enn kristen skal altså settes foran en tradisjon så lang at vi ikke en gang vet når den startet? Ikke minst behovet for å påpeke etnisiteten til de som melder sin vrede for julen. Ærlig talt folkens, skjerp dere! Hva med å faktisk ta i bruk aksept og toleranse for hva det faktisk er i stedet for å drive minityranni på juletradisjonen? Hva med opplyse dere selv og dine medmennesker om hva jul egentlig er og å være åpen nok til å søke kunnskap? Dette er en tid hvor vi skal komme sammen. Vi skal drikke og spise godt og ta vare på menneskene rundt oss. Uavhengig av religiøs bakgrunn bør dette være noe alle mennesker etterstreber. Toleranse betyr at vi lager rom for hverandre, at vi godtar hverandres skikker og tradisjoner. Vi tolererer at andre gjør annerledes enn oss selv. Når ble det slik at "toleranse" fikk betydningen å bytte ut noe til fordel for noe annet på tross av flertallets stemme? Kan vi gå litt inn i oss selv?

Det store spørsmålet er da: Hvordan integrerer vi oss selv i norsk tradisjon og kultur? Jo, først må vi kjenne den. Ta aktiv del i din egen kultur, menneske. Vær åpen, vær nysgjerrig og undersøk. Søken etter kunnskap og kritisk sans er snart fremmed virker det som. Å ta ordet fra munnen til en annen og godta det for en sannhet og så videreformidle denne uten noen form for kritisk tanke... Latskap og dumskap. Plukk opp en bok og les. Undersøk. Debatter. Bruk hodet.

Og til slutt, for all del, slutt å gjør monopol på norsk tradisjon som utelukkende kristen. Vi er så mye mer enn en kristen nasjon.

Spis, drikk og kos deg fordervet. Med det ønsker jeg deg en GOD JUL.

x Rebecca



 

Fullpakket kosehelg!

Denne helgen byr på mange hyggelige opplevelser med familie og venner. 

Jeg tyvstartet i går med å tilbringe kvelden på Visionexpo sammen med mamma og min kjære. Tradisjon tro for mamma og meg vel og merke, vi boltrer oss på alternativmessen hvert år. Vi spiser mat fra Krishna Cousine, blir spådd, handler yougertnøtter og  titter på alt det rare folk stiller ut og ikke minst alle menneskene som er der. Det er så utrolig mye rart og jeg ler til tårene tar meg - hvert år. I år hadde vi det veldig festlig med sceneunderholdningen. 

Skulle lagt ut en video her, men den vil ikke virke. Mulig den kommer senere etter en oppdatering. 

Ikke minst fikk Morten oppfylt sitt ønske om å treffe Lilli Bendris. Se gutten er fornøyd! 





Det er kanskje litt tabu rundt det alternative her til lands, noe jeg finner underlig når man ser hvor mange som faktisk møter opp på messe og ikke minst seertallene til Åndenes makt. Jeg vil si følgende; at man finner det alternative interessant betyr ikke at man er gal eller at man tror på at steiner kan heale deg. Selv er jeg medlem av Norsk Parapsykologisk Selskap hvor vi dekker teamer fra alt ansett om paranormalt. Det handler i første rekke om forskning og forsøk på å finne svar på spørsmål som er vanskelig å besvare med kunnskapen vi besitter i dag. Det er akademiske foredrag og opplevelser med alt fra bevissthet i filosofisk teori til seanser med medium. Veldig spennende med andre ord! Og smule galskap. 

Etter vi hadde slitt oss ut på messa dro Morten og jeg for å treffe resten av Halloweenkommiteen i lokalet vi har leid til å holde årets halloweenfest. Som du kanskje vet er det alle helgens dag i morgen - altså Skandinavias Halloween. Så det er midt i blinken! Vi pyntet og koset oss i et lokale vi trodde var for stort, men jaggu fikk vi ikke fylt opp hele med pynt!



[







 

 

I kveld braker det løs og jeg gleder meg som et lite barn! Men først. 30-talls jazz med pappa på jazzklubben i Lillestrøm. 

Med det ønsker jeg deg en finfin lørdag! 

x Rebecca 

 

Livsløgnen.

Tiden flyr fra meg. Nå er det jo slik at det kun er 24 timer i et døgn og det er ikke alltid tiden strekker til. Noen ganger strekker tiden til, men prioriteringene er annerledes.

Etter en stor livsendring i sommer har jeg fokusert på andre ting enn det jeg gjorde tidligere. Grunnen til det er så enkel som at det har vært et stort behov, både på godt og vondt. Bitene begynner å falle på plass og jeg har slått meg til ro i min nye verden. Det er nå jeg forstår hvor langt nede jeg var og hvor mye vondt jeg til en hver tid påførte meg selv. Det er en oppvekker og ikke minst en særdeles stor befrielse det jeg nå opplever. Jeg trodde jeg hadde det bra, at livet var på stell og at min livsstil var optimal for meg. Det var en livsløgn.  Jeg har levd en livsløgn. Og denne livsløgnen er ikke utelukkende egenskapt, nei,  jeg har innsett hvor mye vi faktisk reflekterer oss i andres oppfattelse av oss selv. Det er i grunn en ganske enkel sak: blir du fortalt det samme hver dag over en tidsperiode vil du begynne å tro det til slutt. Samtidig setter du kanskje krav til deg selv basert på hvordan signaler du får fra andre og hvordan du tror de oppfatter deg. Vi mennesker har et uutholdelig behov for å kategorisere. Holder man ikke tunga rett i munne kan dette bli et forbanna søl. Kombiner det gjerne med vaner og frykt, så sitter vi plutselig i det. Det er mulig det jeg skriver nå gir deg liten mening, mest av alt fordi du ikke kjenner til situasjonen, meg eller hva som har endret seg i mitt liv. Men. Det er noen ting jeg ikke ønsker å dele på det store internettet. Ikke utelukkende fordi jeg nødvendigvis setter strenge grenser for meg selv, men fordi det angår flere personer enn meg selv. Og de skal holdes utenfor. Med det sagt kan jeg dele at jeg aldri har følt meg så fri. Så hel. Og det er veldig lenge siden jeg har hatt det så godt med meg selv. Til tross for stress og sorg. 

Når en dør lukkes, åpnes en annen. 

Nå som jeg har sluttet å kompensere for min dårlige tilværelse gjennom fysisk pisking og psykisk selvplageri har jeg fått et nytt og behagelig forhold til både meg selv og kroppen min. Jeg har gitt meg selv tid, hvile, næring, junk, godteri. Jeg har gjort det jeg var lyst til, spist det jeg har hatt lyst på og sitti hull i sofaen ved behov. Og likevel har kroppen min respondert vidunderlig. Det kan selvsagt være en del psyke bak dette også, men jeg føler meg fantastisk! Jeg jobber fremdeles med balanse i hverdagen og det kommer seg. Så. Grunnen til mangelen på treningsinnlegg er rett og slett på grunn av at jeg nesten ikke har vært på trening. Jeg har dog funnet en del smarte løsninger som jeg kommer til å dele med deg framover. Sporadisk. Som nevnt innledningsvis er det ikke alltid tiden strekker til. Eller rett og slett det at jeg driver med noe annet som jeg har lyst til der og da.. Samme prinsipp angår bloggen. Dette er ikke jobben min og heller noen tvang. Jeg deler når jeg ønsker å dele og så håper jeg at jeg kan fortsette å dele tips, refleksjoner                  og diverse med deg i tiden fremover. 

Videre vil jeg påpeke at Ibsen kanskje hadde rett. Du skal ikke ta fra et menneske livsløgnen, men det kan skje fantastiske ting om du rydder opp i din egen! 

Jeg vil også benytte anledningen til å takke det mennesket som har fylt mitt hjerte med glede og vært der for meg når jeg har hatt det som værst. Jeg er så uendelig glad i deg. 


x Rebecca

Miami på en uke.

Vi var i Miami i en uke, til tross for at flere har trodd vi var der over en lengre periode. Ja, det er faktisk mulig å utfolde seg maks på kort tid og det var nettopp det vi gjorde på denne turen.

Det gikk stort sett i soling, bading, drinker, barer, mat, klubber og litt trening. En typisk jentetur med andre ord. Da jeg bestilte turen valgte jeg å bo midt i smørøyet: Dream Hotel i 12/Collins. Det viste seg å treffe blink, for vi hadde liten gangavstand uansett hvor vi skulle. Hotellet lever opp til navnet, det var rett og slett en drøm.





Ikke bare har hotellet en fantastisk takterrasse, men betjeningen var så utrolig hyggelige. De hjalp oss med alt. De behandlet oss som prinsesser rett og slett. Det gir helt klart et godt førsteinntykk når man blir møtt med et glass boblevann og et smil, pikkoloer i hvite dresser og glade bartendere. Til og med de andre gjestene som bodde der var en drøm. Flere av dem stamgjester - og det har jeg forståelse for! Førsteinntrykket ble beholdt gjennom hele oppholdet og jeg kommer absolutt til å velge dette hotellet igjen neste gang. Som om det ikke var nok skryt... Er du glad i taco? Mexikansk mat generelt? Det er jeg! Derfor var jeg i en slags euforisk matorgasme gjennom hele oppholdet. Hotellets restaurant - Naked Tacos - får 10 stjerner av meg. Det er den beste meksikanske maten jeg har spist noen gang.. Og jeg har vært i Mexico. Det beste av alt: De serverer deg på takterrassen. Det vanner i munnen min mens jeg skriver.....


 

Som du kanskje er klar over så var jo dette i utgangspunktet ment som en treningstur. Det eneste vi hadde planlagt var hvor vi skulle bo og hvilke dager vi skulle trene. Ellers stod alt åpent og det er jeg veldig glad for - for jeg har hatt så mange fantastiske opplevelser og truffet så utrolig mange fine mennesker på denne reisen. Jeg er et ganske så ekstrovert menneske og har lett for å komme i kontakt med nye mennesker, men lekende lett har det aldri vært før. Vi trengte ikke forlate hotellet en gang før vi hadde nye venninner som vi brukte mye tid sammen med gjennom ferieuka vår. Fordelen med det er helt klart at vi fikk et klarere bilde av South beach og fikk gjort mange ting vi ellers ikke hadde gjort i og med at vi ikke kjente stedet. Vi ble introdusert til en hel del barer, klubber, spisesteder og shoppingområder. Som du kanskje forstår drakk jeg drinker med begge hender og shoppet og koste meg noe vanvittig. Det gikk helt klart litt utover treningen, men jeg angrer virkelig ikke et sekund. Jeg ler enda av hendelser fra ferien og det skal sies at du finner veldig mye rart i Miami - av folk og hendelser. Jeg har sett noen av de sykeste tingene jeg har sett i mitt liv der. Noen av historiene er ikke egnet for internett syns jeg, så jeg skal ikke utdype det noe videre av hensyn til ukjente mennesker jeg ikke ønsker å henge ut. Treneren vår fikk der i mot gjennomgå:



Jeg tror han hadde vært en ypperlig ballerina/synkronsvømmer. Jeg er sikker på at han bruker den trusa der som pysjbukse hjemme, så glad han ble når han så at det var det han fikk. Eller var det kanskje det at det var fra denne gjengen med herlige damer...?


 

En annen ting jeg ble veldig overrasket over var at det hele føltes ut som GTA. Jeg visste virkelig ikke hvor høy gangsterswagfaktor South beach hadde og jeg skal innrømme at jeg var en smule nervøs den første dagen, men disse gangsterne er faktisk noen av de morsomste og hyggeligste folkene jeg har møtt. Vi hadde det så utrolig gøy. Bare det at jeg fikk lov til å ta bilde av gulltenna til folk sånn uten videre. Jeg snappet så utrolig mange selfier med gangstere med munnen full av glitter atte..  #Thuglife - Det satte helt klart preg på mange av utestedene hvor hiphop var hovedstrømmen. Setter du pris på hiphop og rnb er du hvertfall på vei til rett sted.



Jeg tenkte forøvrig at jeg skulle komme med noen tips.

1. Fly American Airlines. Suveren service og det tar bare 20 minutter fra MIA til South beach. Helt perfekt.

2. Bo mellom 4-14 gate. Det er her alt livet er. Jeg anbefaler Collins Av, parallelgaten til Ocean Drive. Det er mye roligere og likevel veldig nærme. God nattesøvn er alfaomega.

3. Naked tacos.

4. Ta deg en tur til Beyside shoppingsenter. Her er den en god blandig av store fine kjedebutikker og små smykkeboder. Kjøpesenteret er et utendørs senter og har en del barer og spisesteder ved vannet. Her kan du også booke deg speedbåttur for å se alle strendene i Miami.

5. Wet Willys. De selger spritslushies i ALLE smaker og har en solrik terrasse å nyte dem på. Du kan be om å få smake på alle variantene før du bestemmer deg, men OBS! Da er du nok blitt overstadig beruset - slushiene har et ganske realt spark.


 

6. Bruk en partyarrangør. De får deg gratis inn på alle de store klubbene som LIV, WALL ect ect. Bord og alkohol medfølger gratis - så fremt du er jente. Jeg anbefaler likevel også å dra ut på egenhånd. Det er da det skjer mest, men det kan være greit å orientere seg litt med noen som kan gamet først.

7. Spis kjøttboller på Prime. Prime ligger oppe ved Nikki Beach og har helt sinnsyke kjøttboller. Ypperlig service, god vin og et ganske stort matkart. Litt finere og er du heldig får du med deg kjendisfesten på andre siden av gata slik vi gjorde.

8. Spis frokost på det gamle cubanske spisestedet i Collins. Jeg husker ikke hvilken gate det er, men det ligger på motsatt side av Victoria Secret. Enkelt å finne. Vanvittig god frokostmat med alt fra pannekaker til grønnsaksomeletter. Nypresset juice. Det er nesten alltid fullt.

9. Elsker du vakkert badetøy? Beach Bunnys. Dyrt, men verdt det.





Ellers vil jeg anbefale deg å være åpen og ta i mot de opplevelsene som kommer din vei. Hvis du har noen spesifikke spørsmål skal jeg selvsagt gjøre mitt beste for å besvare de så godt jeg kan.

Takk for tålmodigheten.

x Rebecca

 

 

 

 

Pending.. Miami oppdatering..

Uken i Miami har vært så utrolig bra at jeg dessverre ikke har hatt tid eller mulighet til å oppdatere bloggen. Noen ganger kommer livets nytelser i veien rett og slett.  

Nå er det bare to dager siden jeg kom hjem og kroppen er i fullstendig ubalanse. Noen kaller det jetlag,  jeg klassifiserer det mer som zombiemode. Så fort det har passert har jeg så mange fine eventyr å dele med deg. For Miami har virkelig bydd på kultur, vennskap, bekjentskap, opplevelser og ny komfortsone. Jeg skal forsøke å få alt ned i et litt lenger innlegg.  I mellomtiden legger jeg ved noen bilder. 



x Rebecca
 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » April 2017